Statens politikk fortsetter å tvinge mange farmasøytiske produsenter og innehavere av markedsføringstillatelser til å trekke medisiner fra det bulgarske markedet. Dusinvis av legemidler mangler på markedet og systemet begrenser ikke reeksport til andre land. Eksperter kommenterer hvordan systemet bør endres slik at det ikke blir mangel i markedet.

I følge styrelederen for Association of Pharmacy Owners i vårt land, Nikolay Kostov, er det nødvendig utviklingen av forsikringsreguleringssystemet medisiner i betydningen å begrense parallelleksporten.

“Medikamentene med underskudd oppbevares hos grossisten, systemet signaliserer at de er på markedet, så eksporteres de. Dette systemet må endres, vi må berøre små ting slik at eksportbarrieren er reell”, sa presidenten. av Farmasøytenes Forening før Bulgaria PÅ LUFT.

Penka Georgieva fra pasientforeningen «Sammen med deg» la til at 25 medisiner for barn med nedsatt funksjonsevne for tiden mangler.

“Medikamentene som mangler er godt over 60. Systemet begrenser ikke gjeneksport til andre land. Listen oppdateres ukentlig, det bør gjøres over en lengre periode. Den skal ikke inkludere narkotika som er i en trader”, Nikolay Kostov er steinhard.

Reguleringsmekanismer er strenge, men det er en risiko for markedsexit

– Det har vært en revisjon av formelen som gjelder forbud mot eksport av produkter som er mindre enn 65 % tilgjengelig på markedet den neste måneden, sa helseøkonom Arkadi Sharkov på BNR i anledning talen til den fungerende ministeren. av helse Asen Medzhidiev. at revisjonen av formelen vil bli kontrollert og at den vil bli korrigert for å møte behovene til bulgarske pasienter for onkologiske legemidler og legemidler mot epilepsi, diabetes, hypertensjon, og først da vil parallelleksport bli vurdert.

“Narkotika er en strengt regulert vare. Med dem kan det ikke være overføring av en viss pris, fordi prisene deres er offentlige og det er eksterne og interne referanser, forklarte økonomen. For produkter som ikke dekkes av helsetrygdekassen, men som er foreskrevet, det er marginalpriser og de er også referert, og de har kun mulighet til å øke prisen en gang i året pr i forhold til fjorårets gjennomsnittlige inflasjonsrate Reseptfrie legemidler har en maksimalpris oppgitt av produsenten, som kan endres i løpet av året.

«Nominelt sett er ikke prisøkningen for disse stoffene stor. Det er prosentvis viktig, men vi snakker om produkter med en verdi mellom 1 og 15 BGN. Vi snakker om en liten økning i relativt rimelige produkter,” sa Sharkov.

Han la til at i legemiddelinnkjøpsprosessen er det en annen faktor i den stigende prisen på reseptfrie legemidler. “Den regulerte rabatten fra grossister til forhandlere i de gode årene når pasienten. For å tiltrekke seg en pasient gir apoteket denne rabatten videre til ham. Nå er imidlertid denne rabatten mye redusert på grunn av de økende kostnadene for logistikk, strøm, for å opprettholde produkter på lager. Det er forkortingen av denne rabatten som fører til en høyere prisøkning enn forventet,” sa Sharkov.

Han sa at reguleringsmekanismer ikke kan overgås noe sted i Europa, men det er en risiko for at produkter selges med tap og forlater markedet. «Staten må enten kompensere eller lette reguleringsbyrden på produsenten for å beholde disse produktene på markedet. EF jobber med dette, og Bulgarias muligheter til å påvirke denne prosessen er svært små, sa Arkady Sharkov.

“I andre land er legemidler delt – det er viktige og rimelige etablerte legemidler som bør ha sin spesielle beskyttelse,” sa styrelederen i pasientorganisasjonene “Sammen med deg”, Penka Georgieva. Ifølge henne bør det fastsettes en mengde og stoffene i den skal være under et spesielt beskyttelsesregime.

NHIF vurderer ny rusmiddelpolitikk

“I budsjettet Helsefondet foreslår for neste år er det våre synspunkter, som imidlertid ennå ikke er forhandlet med Finansdepartementet. De må opprettholde stabiliteten i systemet om mulig øke pengene til helseforsikringsutbetalingene og lage en ny politikk i forsyningen av medisiner, sier direktøren for helsefondet, professor Petko Salchev, i et intervju med “24 Chasa”. ham, den nye politikken inkluderer å øke refusjonsbeløpet fra 25 % til 50 eller 75 % for de vanligste legemidlene.