Mikhail Gorbatsjov er død. Den første og siste presidenten i USSR døde i en alder av 91. 1900-tallet hadde ikke vært det samme uten ham. Den tidligere lederen av Sovjetunionen ga et enormt bidrag til verdenshistorien. Og i Tyskland er han spesielt aktet og verdsatt, fordi han blir sett på som en av foreningens fedre – det er derfor han har mottatt en rekke priser. I kontrast til måten han ble behandlet på i sitt eget land, hvor han aldri oppnådde noen reell anerkjennelse.
Glasnost, perestroika og forening
Mikhail Gorbatsjov ble født i 1931 i landsbyen Privolnoe i Nord-Kaukasus. Han bygget en vellykket karriere i partiet og ble i 1985 valgt til generalsekretær for kommunistpartiet. Dens oppgave er å gjenopprette posisjonene til den nest viktigste supermakten, Sovjetunionen – spesielt i økonomiske termer. Og tok fatt på gjennomføringen av seriøse reformer for å endre de byråkratiske og korrupte sovjetiske strukturene. De russiske begrepene «glasnost» og «perestroika» vinner verdensomspennende beryktethet. Og en konsekvent utenrikspolitikk rettet mot å redusere spenningen med USA og dets vestlige allierte under den kalde krigen har ført til uventede historiske resultater.
Da Gorbatsjov ble valgt til Sovjetunionens første president i 1990, hadde den ytre ringen av det sovjetiske imperiet allerede begynt å smuldre opp. Høsten 1989 frigjorde innbyggerne i folkerepublikkene i Sentral- og Øst-Europa seg fra sine sosialistiske diktaturer. Warszawapakten er i ferd med å kollapse, og i Sovjetunionens mest verdsatte trofé fra andre verdenskrig – DDR – krever folket ikke bare frihet og demokrati, men også gjenforening med Tyskland i ‘Vesten’.
Mikhail Gorbatsjov lar dette skje fredelig – til tross for motstand fra den konservative sovjetiske nomenklaturen. Hans politikk er basert på hans humanistiske overbevisning, men hans tillit til Tysklands forbundskansler Helmut Kohl spiller også en viktig rolle. Kohl beskrev det senere slik: «De personlige avgjørelsene til Mikhail Gorbatsjov i en vanskelig historisk situasjon bør ikke undervurderes. 24 timer etter murens fall forsøkte Stasi og KGB å overbevise ham om at de sovjetiske troppene i DDR var i fare. , at den sovjetiske hæren må gripe inn. Gorbatsjov nekter.
Vennskapet mellom Helmut Kohl og Mikhail Gorbatsjov spilte en vesentlig rolle da den sovjetiske lederen aksepterte gjenforeningen av Tyskland, som tillot inngåelsen av “2+4”-traktaten mellom de to Tyskland, på den ene siden, og Frankrike, Storbritannia, Sovjetunionen og USA – fra en annen.
Slutten på Sovjetunionen
Men jo mer Gorbatsjov lyktes i å dempe spenningen i internasjonale relasjoner og vinne Vestens anerkjennelse og tillit, jo mer politisk makt i Sovjetunionen unngikk ham. Hans reformistiske politikk ødela grunnlaget for det sovjetiske systemet, og som en del av reformene som ble gjennomført, ble det ikke bygget varige institusjoner. Og mens europeere, og spesielt tyskere, på 1990-tallet gjorde Mikhail Gorbatsjov til et idol for fredelig og demokratisk revolusjon, gikk den sovjetiske planøkonomien stadig mer i oppløsning.
De baltiske republikkene Estland, Latvia og Litauen var de første som vendte seg mot det sovjetisk-russiske maktsenteret i Moskva. Men like etter rammet krisen også innbyggerne i Sovjetunionen, som ble mer fattig dag for dag og ga Gorbatsjov direkte skylden for det. Om det var hans politikk alene som forårsaket Sovjetunionens fall, eller om det sovjetiske systemet rett og slett ikke var reformerbart, er fortsatt et stort spørsmål for historikere den dag i dag.
På en eller annen måte mister Gorbatsjov mer og mer makt og prestisje, og den sovjetiske nomenklaturen ser på ham som en økende trussel mot deres innflytelse og inntekt. Og da Gorbatsjov i august 1991 nektet å etterkomme sovjetiske ekstremisters krav om en tøffere tilnærming til utbryter-sovjetrepublikkene, ble det utført et kupp mot ham og han ble satt i husarrest på Krim. Imidlertid mislyktes putschistene, da muskovittene under ledelse av den nyvalgte presidenten i Den russiske føderasjonen, Boris Jeltsin, med suksess motarbeidet dem.
Verden forandrer seg
Da Gorbatsjov kom tilbake fra Krim til Moskva, var verden allerede annerledes: Sovjetiske strukturer ble likvidert, og hans stilling som sovjetpresident eksisterte praktisk talt ikke. Så den 25. desember 1991, bare timer før Sovjetunionens sammenbrudd, måtte Gorbatsjov trekke seg gjennom en TV-sendt uttalelse.
Avslutningstalen hans avsluttet også hans politiske karriere i Russland – i presidentvalget i 1996 fikk han bare 0,5 % av stemmene. Og fra da av ble det bare anerkjent i Vesten. Det er noe dypt tragisk i alt dette, selv om det er forventet at Gorbatsjov en dag vil bli hedret i Russland.