- Hør rådene fra tre av Bulgarias fremste nefrologer i en serie på tre intervjuer.
Tror du at nyrene dine er sunne? Sjekk det ut
Omtrent 850 millioner mennesker over hele verden lider av kronisk nyresykdom. Dette er omtrent 80 % flere enn antall personer med diabetes og omtrent 10 ganger flere enn antall personer med en onkologisk diagnose.
Kronisk nyresvikt i avanserte stadier resulterer i kritiske kardiovaskulære hendelser, behov for transplantasjon eller erstatning av organfunksjon med dialysebehandling. Det går vanligvis ubemerket hen. Det kan ikke være noen symptomer, selv til det punktet av fullstendig nyresvikt. Dette gjør forebygging til en nøkkelfaktor i nyrehelsen og tidlig oppdagelse, når det kan hjelpes med terapi, av mulig tap av funksjon.
Selv om du tror at nyrene dine er sunne, test deg for å være sikker! Rundt samtalen deltakerne i chatteholdt i «24 timer», tilgjengelig på medias Facebook-side.
Hvordan forlenge nyrehelsen, hvilke tester er veiledende nok til å referere til videre testing, hvilke faktorer som disponerer for kronisk nyresykdom, og hva er behandlingsalternativene – se råd fra tre av de ledende nyrenefrologene i Bulgaria.
– Lærer. Robeva hvorfor har nefrologer og kardiologer ofte vanlige pasienter?
– Det er en nær sammenheng mellom nyre og hjerte. På den ene siden er nyren et svært blodrikt organ, på den annen side utfører den en viktig funksjon for å opprettholde det konstante væskevolumet og det tilstrekkelige blodvolumet. Forholdet er toveis. Ettersom nyren påvirker hjertet, påvirker hjertet nyren.
Vi er mest åpenbart vist denne sammenhengen gjennom hypertensjon. Høyt blodtrykk kan være en selvstendig sykdom, men under utviklingen kan det skade nyrene, som kalles sekundær nyreskade. Når det blir verre, kan det føre til nyresvikt.
Imidlertid er det også hypertensjon forårsaket av nyresykdom. Når det er tilstede, fører nyrehypertensjon til ytterligere nyreskade. I tillegg har de også effekt på hjertet, fordi motstanden som hjertemuskelen presser blod mot øker og blodårene blir skadet.
Nyre- og hjertefunksjoner er også nært knyttet til alvorlig hjertesvikt.
Da reduseres blodtilførselen til nyrene, filtreringen av væske begrenses og kronisk nyresvikt (CKD) nås som en direkte kobling til hjertesvikt – de såkalte kardio-renale syndromene.
Ved alvorlige nyresykdommer, som fører til en reduksjon i mengden av utskilt væske, holdes de tilbake i kroppen, øker hjertets arbeid og kan forårsake hjertesvikt.
De nære koblingene mellom de to organene og høyt blodtrykk forklarer hvorfor kardiologi dukket opp fra nefrologi og deretter utviklet seg som en uavhengig vitenskap.
– Er det klart ved første undersøkelse at problemet begynner med hjertet eller nyren?
– Det er ikke alltid det er mulig å fastslå hvor grunnårsaken er – i nyren eller hjertet, men ting blir klart under undersøkelsen og nødvendige kardiologiske og nefrologiske tester. Helt generelt kan et utgangspunkt være at personer med hjertesvikt vanligvis har lavt blodtrykk, og ved nyresvikt er det vanligvis høyt. Diagnosen er imidlertid et resultat av en kompleks evaluering og et resultat av forskning.
– Hvorfor er personer med CKD mer utsatt for hjertedød enn fullstendig nyresvikt?
– Statistikk viser at personer med nedsatt nyrefunksjon har større risiko for å dø av kardiovaskulær skade enn å nå sluttstadiet av nyresvikt som krever transplantasjon eller dialyse. Forklaringen er effekten av nyreskade på hjertehelsen. Det er bevis på at den initiale svekkelsen av nyrefunksjonen fører til en 3 ganger økning i risikoen for kardiovaskulær dødelighet. I fasen med alvorlig skade, som allerede nærmer seg terskelen før dialyse, øker sannsynligheten 6 ganger.
På den annen side har hjertepasienter med nyreskade 50 % større sannsynlighet for å dø enn de uten nyreskade.
– Hva er hovedårsakene til kronisk nyresykdom?
– De vanligste årsakene er hypertensjon, diabetes mellitus (en høy prosentandel av personer med alvorlig nyreskade er diabetikere), overflødig fett i blodet, fedme, immobilitet, visse faktorer knyttet til immunsystemet, infeksjoner.
Det er også faktorer som stammer fra nyresykdommen i seg selv. De er assosiert med væskeretensjon, avansert anemi, høye fosfornivåer, oksidativt stress og dårlig ernæring. Det antas at hos disse pasientene, i tillegg til vannretensjon, er giftstoffer og frigjøring av vasoaktive stoffer involvert.
– Hvilke symptomer tyder på å konsultere en nefrolog?
– I begynnelsen kan CKD også være asymptomatisk, slik tilfellet er med hypertensjon og diabetes. Med reduksjonen i nyrefunksjonen oppstår det små avvik, som forblir ubemerket eller tilskrives tretthet, stress, kortvarig ubehag. Disse signalene kan være tretthet, økt urinproduksjon, hyppigere turer på do om natten. I de aller fleste tilfeller blir de ikke tatt hensyn til. Og det faktum at på grunn av progressiviteten og langsomheten av skaden en person tilpasser seg endringene, er grunnen til at man ikke oppsøker en nefrolog i de senere stadier av CKD. Vi finner ofte pasienter som allerede er dialysekandidater, men som sier: «Jeg er frisk og hetero, jeg kjenner ingenting, jeg trenger ikke dialyse!». De har brukt opp nyrekapasiteten, men de vil ikke tro at de har nådd en ekstrem forverring av nyrefunksjonen uten å være klar over det og må raskt gå over til ekstrarenal blodrensing. dette forklarer det
hvorfor man ikke skal stole utelukkende på subjektive sensasjoner,
selv om det i noen av nyresykdommene kan være håndgripelige plager. Det er tryggere å periodisk overvåke nyrefunksjonen ved å teste serumkreatinin og eventuelt beregne kreatininclearance ved hjelp av en formel. Dette er hvordan faktisk nyrefunksjon vurderes, og det er den sikreste måten å avgjøre om det er et problem eller ikke. Men når man snakker om den innledende første graden av CRF, er det fortsatt ingen nedsatt nyrefunksjon, og andre avvik bør søkes, som protein i urinen, overdreven mengde erytrocytter og/eller leukocytter. På egen hånd, og med normalt kreatinin, indikerer de at personen bør henvises til nefrolog som om nødvendig vil gjennomføre ytterligere laboratorie- og bildediagnostikk som ultralyd, og vil foreslå tiltak for å bremse skaden. Dette er også trinnene for å stille diagnosen.
– Hvem skal personer i risikogrupper – med høyt blodtrykk eller høyt blodsukker – gå til for henvisning til laboratorietester?
– I noen år har dispensasjon av hypertensive og diabetikere vært utført av allmennleger. Dersom en person ikke dro på eget initiativ for å bli undersøkt, må han henvises av personlig lege.
Materialet er trykt med støtte fra “AstraZeneca – Bulgaria”. Materialet gjenspeiler forfatterens syn og erfaring. Publikasjonen er en del av informasjonskampanjen om kronisk nyresykdom til “AstraZeneca – Bulgaria”.
