Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer å åpne opp sine offshore-områder for dyphavsgruvedrift, en prosess som trenger parlamentarisk godkjenning og har reist miljøbekymringer.
– Blant metallene som finnes i havbunnen i det undersøkte området, er magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordartsmetaller på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, heter det i en uttalelse fra Utviklingsdirektoratet. Petroleum (OD), som har utført studien.
Ressursestimatet, som dekker områder borte fra Norskehavet og Grønlandshavet, viste at det var 38 millioner tonn kobber, nesten dobbelt så mye som utvinnes globalt hvert år, og 45 millioner tonn sink akkumulert i polymetalliske sulfider.
Sulfider, eller «svarte røykere», finnes langs midthavsryggen, der magma fra jordkappen når havbunnen, fra dybder på rundt 3000 meter (9842 fot).
Det er anslått at rundt 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt finnes i manganskorper som har vokst på berggrunnen over millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn crium, et sjeldent jordmetall som brukes i legeringer.
Det antas at manganskorper også inneholder andre sjeldne jordmetaller, som nodym, yttrium og dysprosium.
– Sjeldne og dyre mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for magneter i vindturbiner og motorer i elektriske kjøretøy, sa OD.
MILJØVIRKNINGER Miljøorganisasjoner har oppfordret Norge til å utsette gruveutforskningen på havbunnen til flere studier er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på dem.
Det er «stor mangel på kunnskap» om dyphavene, hvor nye og uoppdagede arter potensielt blir oppdaget, sier Havforskningsinstituttet i et høringsbrev.
Oljedirektoratet sa at deres estimater viste at ressurser er “på plass”, og at ytterligere studier var nødvendig for å fastslå hvor mye av det som kunne utvinnes med en akseptabel miljøpåvirkning.
