Eksemplet som gis er rekreasjonsjogging eller løping, som selvfølgelig har mange fysiske og psykiske helsegevinster, men som hos noen kan føre til treningsavhengighet, en form for avhengighet som kan føre til helseproblemer. Forfatterne understreker dermed den høye utbredelsen av slike tegn på treningsavhengighet hos idrettsutøvere og undersøker om begrepet rømning lar oss bedre forstå sammenhengen mellom sport eller trening, velvære og avhengighet.

Rømningsatferd er vanlig eller til og med daglig forekomst hos mennesker, men lite er kjent om dens motivasjoner og hvordan det påvirker psykologiske opplevelser og utfall, legger hovedforfatter Dr Frode Stenseng ved Universitetet Norsk teknisk-naturvitenskapelig institutt til.

Løpe for å rømme?

Denne oppførselen tilflukt eller flukt er ofte definert som “en aktivitet, form for underholdning, … som hjelper en til å unngå eller glemme ubehagelige eller kjedelige situasjoner eller fakta.” Med andre ord kan mange av våre daglige aktiviteter tolkes som eskapisme. Den psykologiske belønningen ved å rømme er redusert selvbevissthet, mindre drøvtygging og lindring fra de mest negative eller stressende tankene og følelsene.

Denne flukten, spesielt gjennom trening, gjenoppretter et mer positivt perspektiv og distraherer fra problemer som må løses. Adaptiv flukt, når den er rettet mot å søke positive opplevelser, kalles ” selvutvidelse “. Imidlertid kalles maladaptiv, altfor systematisk fluktatferd som prøver å unngå negativ opplevelse ” selvundertrykkelse “.

“Rømme” på jakt etter positive opplevelser eller å rømme for å unngå negative opplevelser er derfor 2 distinkte sinnstilstander som med andre ord har som mål å fremme en positiv stemning eller forhindre en negativ stemning. Faktisk, i det ene tilfellet induserer denne oppførselen flere positive effekter, men også langsiktige fordeler, i det andre tilfellet belaster den både positive og negative følelser og fører til en unngåelse selv a uttak generalisert.

Selvundertrykkelse assosiert med treningsavhengighet?

Dette er demonstrasjonen av det norske laget.

Studien gjennomføres med 227 deltakere, som trener løping, med svært varierte løpsøvelser. Deltakerne fylte ut ulike aspekter ved hjelp av et spørreskjema for å vurdere målene om unndragelse, unngåelse og avhengighet av trening, samt nivåene av velvære knyttet til praksisen. Analysen gjør det mulig å karakterisere:

• 2 grupper med deltakere, løpere som fremmet selvutvidelse og løpere som praktiserte selvundertrykkelse;
• Det er ekstremt lite overlapping mellom de 2 gruppene;
• selvutvidelse er faktisk bekreftet som positivt knyttet til velvære, selvundertrykkelse er negativt knyttet;
• selvundertrykkelse men også selvutvidelse er 2 holdninger både knyttet til treningsavhengighet, men selvundertrykkelse “mye mer”;
• ingen av disse to holdningene ser ut til å være knyttet til alder, kjønn eller tidspunkt for praksis;
• uansett om en person oppfyller kriteriene for treningsavhengighet eller ikke, er en preferanse for personlig vekst alltid funnet å være knyttet til høyere nivåer av selvrapportert velvære.

Til slutt konkluderer forskerne,

avhengigheten av trening synes motivert av et lavere eller utilstrekkelig velvære, og fremmer i sin tur reduksjon av velvære, noe som genererer en ond sirkel. Opplevelsen av positiv selvutvidelse kan imidlertid være et motiv som også fremmer treningsavhengighet hos noen mennesker.

Det bør derfor bemerkes at utover dets ubestridelige fordeler for fysisk og mental helse,

utøvelse av trening eller sport må forbli en fornøyelse

ikke en forpliktelse, med hvileperioder. Med ett hovedmål, optimalisere deres velvære og livskvalitet.