Det er håp om frelse
Hvis jorden blir truffet av en enorm meteoritt og bakken synker ned i tarmene, vil det ikke være noe igjen å dyrke hvete på. Hvis tullet fra religioner og selskaper havner i et atomkryssild mellom iranere og amerikanere med spesiell deltakelse fra Nord-Korea, vil risen bli infisert, maisen vil mutere. Overlevende vil sulte i hjel.
Det er håp om frelse. Og den ligger på Svalbardskjærgården i Norge. Der, i de frosne steinene på øyene, gravde de rike landene et lager for frøene til kulturplanter. Den må stå imot en atomkrig og bevare naturens mangfold i generasjoner, fordi arter forsvinner selv uten krig.
En 93 meter lang tunnel i fjellet fører til en plattform med 3 innganger. Metalldørene sitter fast i fire fingre av is, og han er frosset. Bak dem er de tre hallene til Global Seed Vault. Inngangen er 26m høy, malte pyramider og speil er limt til et enormt vindu over, og bak dem er det lyskastere. De lyser opp slik at porten kan sees langveis fra av skip i Barentshavet. På den andre siden ligger kysten av Norge og Russland. Mindre enn 1000 km mot nord ligger polet. Hvelvet ble offisielt innviet 26. februar 2008 i nærvær av lederen av EU-kommisjonen, José Barroso.
“Depotet er vert for 4,5 millioner frøbanker. Så langt har vi 490 000, men FN planlegger å lagre frøene til alle spiselige planter under taket. Hensikten med frøet til Noahs ark er hovedsakelig å bevare avlingene som forsvinner hver dag, og det er 490 000 frøbanker. ikke for å redde dem fra Armageddon. Den har rakettforsvar og ville overleve en krig. Muren bak stedet er bygget for å absorbere sjokkbølgen fra en eksplosjon. Jeg skal skyve den tilbake i tunnelen og bumerang den ut. frølagre forblir uendret, sier Ula Westengen.
Denne nordmannen er mannen som bare åpner lagerdøra tre ganger i året, setter inn frøboksene og fryser dem ned. Han er den eneste som kan tilgangskodene.
Depotet kostet 9,1 millioner dollar å bygge. Ifølge World Food Programme, FN-organisasjonen som mater de sultne og undertrykte i den tredje verden, ble pengene i sin helhet betalt av kongeriket Norge. Ordningen er at forekomsten tilhører Norge, men frøene forblir i de nasjonale frøbankene i alle landene som sender dem til Svalbard. Om nødvendig vil hele verden bruke dem.
Over 7000 arter av planter har blitt dyrket gjennom menneskets historie. I dag behandler bønder mindre enn 150. Og bare 12 grønnsaker er til stede i vår daglige meny. Hver plante er en kilde til genetisk mangfold. For eksempel er det over 100 000 varianter av ris.
Frø legges i bokser eller spesialemballasje for lagring. Lave temperaturer og begrenset oksygentilgjengelighet stenger frøenes naturlige metabolisme og hindrer dem i å eldes. Permafrostjorden og steinene som depotet er gravd under holder frøene i live selv i fravær av elektrisitet. Temperaturen i lagerrommene er minus 18 grader. Hvis strømmen er slått av vil den ikke “varmes opp” mer enn minus 3,5-4 grader. Selv om den globale oppvarmingen fortsetter uforminsket, vil ingenting endre Svalbards naturlige undergrunnstemperaturer.
En eventuell havnivåstigning de neste 200 årene vil heller ikke påvirke øygruppen. Derfor er stedet så godt valgt. Det andre alternativet var Grønland, men det ble droppet.
Global Seed Repository er en verdensomspennende innsats for å samle inn og systematisere informasjon om planter og deres gener. Eksperter i klimaendringer tror de en dag vil være mer verdt enn gull.
Forskere fra den belgiske byen Leuven gjennomsøkte verden etter bananvarianter og bevarte prøver i flytende nitrogen før de døde ut (bananer har ikke frø). I Frankrike høster vi så mange kaffebønner som mulig.
I Nigeria oppbevarer de kassava, som en lokal brødrett tilberedes av. Denne innsatsen er nå koordinert gjennom state-of-the-art teknologi.
Klimaendringene forventes å forverre den såkalte «stressen i landbruket». Nye plantesykdommer som vil ramme jordbruksarealer vurderes. Oppvarming av karbonutslipp fører ikke bare til varmere vær, men fører også til hyppigere tørke og flom.
