Ukrainske flyktninger klarer ikke å navigere i helsevesenet på grunn av mangel på tilgjengelig informasjon om deres rettigheter som pasienter, prosedyrer for valg av personlig lege, noe som er av største betydning for generell tilgang til helsetjenester, samt på grunn av språkbarrieren.

Konklusjonene er resultatet av studien «Access to health care for Ukrainian refugees in Bulgaria», utført av National Patients’ Organization (NPO). Den ble holdt mellom 15.12.2022 og 01.02.2022 som en del av prosjektet “#UnitedTogether – Improving the advocacy capacity of NGOs in response to the refugee crisis”, finansiert av Island, Liechtenstein og Norge under EØS-finansieringsmekanismen innenfor rammen av Aktive Borgerfondet.

“Ingen fortalte oss om rettighetene våre som flyktninger. Vi var veldig forvirret. Barnet mitt fikk vannkopper, legene var hyggelige, men ingen forklarte oss hva behandlingsstadiene var og hvordan vi skulle ta vare på det. barn. Jeg hadde ingen penger til medisin. Det var vanskelig fordi jeg måtte betale for eksamenene», er hvordan en ukrainsk flyktning oppsummerer hovedproblemene hennes landsmenn møter i Bulgaria når de må bruke landets helsesystem.

Hans medflyktninger i vårt land de lider også av mangel på medisiner og medisinsk utstyr hjemme, som blodtrykksmålere, blodsukker osv.. De forstår heller ikke hvorfor de må flytte til forskjellige institusjoner for å få den terapien de fortjener. De mener det burde være hjelp for dem med fokus på psykologisk støtte også. Selve den medisinske hjelpen de får, når de oppnår det, vurderer de som ganske bra. Imidlertid sier mer enn halvparten at de er det betalt for det.

Blant flyktningene som ble intervjuet 80 % sier de allerede har søkt medisinsk hjelp i Bulgaria, men mer enn 60 % har betalt for det. En tidel av dem anser medisinsk behandling som utmerket og det er ikke en eneste helt negativ tone. Konklusjonen bør trekkes at flyktninger fra Ukraina har tilgang til helsetjenester i Bulgaria og er fornøyde med det. Imidlertid er de tilgjengelige en rekke administrative vanskeligheter og uregelmessigheter som gjør det vanskelig å få tilgang til helsetjenester.

I tillegg til flyktninger, dekker studien også synspunkter fra representanter for ulike institusjoner fra helsesektoren, ikke-statlig sektor, etc., på temaet tilgang til helsehjelp for ukrainske flyktninger i Bulgaria.

205 intervjuer ble gjennomført ved hjelp av spørreskjemaer, inkludert 127 med ukrainske flyktninger og 78 med representanter for helsesystemet – allmennleger; akuttleger; sykehus etablissementer; poliklinisk behandling (annet enn allmennleger); representanter for pasientforeninger; organisasjoner som arbeider med flyktninger; kommunal administrasjon (på helseområdet); regionale helsetilsyn (IRH). Målet er å identifisere hovedutfordringene og behovene til de to landene og foreslå muligheter for å overvinne dem.

Helsesystemets aktører deler de samme bekymringene om flyktningtilgang som flyktninger selv merker seg. Det mener også representanter for systemet Det bør arbeides for å gi klar og forståelig informasjon om flyktningers helserettigheter på et språk som er tilgjengelig for dem.

Gi mulighet for oversettelse under eksamen å overvinne språkbarrieren og ta en mer nøyaktig historie, noe som er av største betydning for riktig behandling. Gitt det psykiske traumet flyktninger opplever psykologisk støtte er også av største betydning ifølge medisinsk personale. De ønsker også statlig støtte til merkostnader, samt tilgjengelighet av telefonnummer for å få instrukser i tilfelle en sak.

Resultatene av studien er oppsummert i en rapport hvor også Nasjonal pasientorganisasjon tilbyr løsninger på problemene. Ifølge dem er det nødvendig bygging av et enhetlig informasjonssystem for å betjene og koordinere hele flyktningstrømmen i Bulgariaog ikke bare den fra Ukraina, for å finne ut hva deres status er, om de har en personlig lege og annen nødvendig informasjon som kan gi dem tilstrekkelig støtte på grunnlag av.

Organiseringen av storstilt informasjonsarbeid med ukrainske flyktningertilgjengelig på deres språk, som gjør dem kjent med deres rettigheter og plikter som pasienter i helsesystemet, med prosedyrer og strukturer i helsevesenet, er en annen måte å overvinne problemer.

I denne prosessen kan frivillige organisasjoner spille en viktig rolle, spesielt pasientorganisasjoner, som fortsatt driver med bistand, mekling og rådgivning for flyktninger i dag og nyter deres tillit.

Deres prosjekter i denne retningen må støttes av staten og lokale myndigheter. Når de er utviklet, kan materialene, oversatt til det aktuelle språket, også brukes til flyktninger fra andre land. I tillegg til flyktninger trengs det også en informasjonsressurs om arbeidet med dem for fagpersoner som jobber i helsesystemet.

Det er viktig å jobbe for lage en mal for å hjelpe helsepersonell og representanter for andre institusjoner med oversettelse når de jobber med flyktninger.

På grunn av det psykologiske traumet som oppleves, må staten også gi ekstra ressurser til å yte psykologisk og psykiatrisk bistand til flyktningerfordi det foreløpig er utenfor helseforsikringens virkeområde, ifølge arrangørene av studien.