Det var avbruddet av Cesar-seremonien, fasadene til departementene sprayet med oransje maling, deflasjonen av SUV-dekk. Før det var det kasting av suppe og maling på kunstverk, sperring av veier, sammenstøtene rundt megabassengene. I Frankrike og i utlandet har aktivister mangedoblet sjokkaksjoner de siste månedene for å varsle om klimakrisen og prøve å tvinge politiske ledere til å handle. Etter hvert som miljøkrisen forverres, diversifiserer og radikaliserer de ulike miljøgruppene sine handlingsmåter, men leter fortsatt etter strategien som gjør at de kan bli mer effektive, i en kontekst der tradisjonelle demonstrasjoner gradvis har gått tom.

Fredag ​​3. mars ventes unge mennesker i gatene i anledning en dag med global streike for klimaet organisert av Fridays for Future, en bevegelse født fra de første handlingene til den svenske aktivisten Greta Thunberg i 2018. I Frankrike, der mobiliseringer vil også finne sted på lørdag, disse studentene, videregående skole og høyskolestudenter vil utføre handlinger for sivil ulydighet i Paris eller Lyon, og vil paradere i Nantes, Bordeaux eller Brest.

Men, og aktivister forbereder seg på det, bør disse arrangementene ikke trekke folkemengder. Bare tjue byer svarte på oppfordringen i Frankrike og litt over 300 over hele verden. Langt fra de store datoene som hadde sett, i 2019, mellom fire og seks millioner unge mennesker gå ut i gatene, ifølge arrangørene, var det allerede bare noen få hundre aktivister å samles i Paris under den siste verdensstreiken, 24. september , 2022, og knapt to tusen dagen etter. Sommeren hadde imidlertid vært brennhet og preget av ekstreme klimatiske hendelser som var i stand til å vekke bekymringer og behovet for å mobilisere.

Betyr dette at store gatedemonstrasjoner ikke lenger tiltrekker seg, og at foreninger har erstattet mer ekstreme handlingsmåter, som sannsynligvis vil tiltrekke medieoppmerksomhet? Den viktige bevegelsen for å kjempe mot pensjonsreformen er demonstrasjonen, for disse foreningene, at gaten fortsatt kan tiltrekke seg folkemengder.

“Aktivister har problemer med å mobilisere massivt rundt klimaspørsmålet fordi følelsen av at det haster har blitt vanlig blant allmennheten”, mener Maxime Gaborit, doktorgradsstudent ved Sciences Po, spesialist i sosiale bevegelser. Samtidig forklarer han, «noen av aktivistene sikter ikke lenger bare på massiv folkelig støtte og bevissthet om opinionen som i 2018, men søker også å påtvinge seg selv ved å sjokkere og pinlig». Han vurderer at det ikke lenger er en eneste klimabevegelse men “militant dynamikk rundt klimaet”.

Du har 66,55 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.