Uhørt: Norges suverene formuesfond, det største i verden, kunngjorde tirsdag at det hadde tapt mer enn 150 milliarder euro i 2022 på grunn av dårlig finansmarkedsutvikling forårsaket av krigen i Ukraina og den globale økonomiske forverringen.
Aldri hadde oljefondet tapt så mye penger på et år siden det ble opprettet på slutten av 1990-tallet, erkjente ledelsen.
«2022 var definitivt et år for historiebøkene», kommenterte direktøren for fondet forvaltet av den norske sentralbanken, Nicolai Tangen, under en pressekonferanse.
Markedene ble påvirket av krigen i Europa, høy inflasjon og stigende renter, forklarte han.
Fondet som det nordiske landet – den største hydrokarbonprodusenten i Vest-Europa – betaler sine oljeinntekter til, avsluttet året med en negativ avkastning på 14,1 %, tilsvarende tap på 1,637 milliarder kroner (151 milliarder euro).
Et verditap uten sidestykke, men som ikke visker ut 2008 og den globale finanskrisen, året med dårligst resultat i prosent (-23,3%).
Per 31. desember forble dens totale verdi på et kolossalt beløp på 12,429 milliarder kroner, eller nesten 1,150 milliarder euro.
Eller en madrass på 2,3 millioner kroner (210 000 euro), for hver av de 5,4 millioner nordmennene.
Disse store tapene var ventet, etter allerede tre dårlige første kvartaler, noe som gjenspeiler forverringen av finansmarkedene i fjor.
Den globale situasjonen hadde «en negativ innvirkning på både aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet, noe som er svært uvanlig», understreket Norges Bank.
– Tilbaketrekning fra Russland –
Rundt 69,8 % av fondets verdi er i aksjer, 27,5 % i obligasjoner og 2,7 % i eiendom.
“Alle sektorer i aksjemarkedet hadde negativ avkastning, med unntak av energi”, spesifiserer forvaltningen av fondet.
Det norske oljefondet er en av de største investorene i verden med aksjer i nærmere 9.400 selskaper i rundt 70 land, inkludert store navn innen teknologi som Apple, Microsoft og Alphabet, morselskapet til Google.
På egen hånd veier den mer enn 1 % av verdens markedsverdi. En vekt som gjør at han kan være en innflytelsesrik aksjonær i mange multinasjonale selskaper.
Tapene i 2022 markerer en reversering av trenden: I 2021 hadde fondet tjent 1580 milliarder kroner, og 1070 milliarder i 2020, styrket av tilstrømningen av likviditet.
Den totale verdien av fondet holder seg imidlertid litt over nivået ved utgangen av 2021 (12,340 milliarder kroner), på grunn av tilførsel av nye penger og svekkelse av den norske valutaen på valutamarkedet.
Med de høye olje- og gassprisene forårsaket av invasjonen av Ukraina og sanksjonene mot Russland og landets enorme produksjon av hydrokarboner, så Norge olje- og gassinputsene skyte i været i fjor.
Nærmere 1.085 milliarder kroner, eller rundt 100 milliarder euro, ble injisert i fjor, ifølge Norges Bank.
Det statlige formuesfondet hadde i mars besluttet å avskrive sine russiske investeringer, anslått til 2,7 milliarder euro før krigen, med tanke på at de var «tapt».
Samlet sett hadde aksjer en utvikling på -15,3 %, mens obligasjoner også led nesten like mye (-12,1 %). Bare eiendom (+0,1%) og den fortsatt marginale fjerde klassen av fornybar energiinfrastruktur (+5,1%) gjorde motstand.
