Fraser som “oljemangel” eller “neste kvartal vil det være oljemangel i markedet” er vanlige i råvareverdenen eller i spesialiserte media. Selv om disse setningene ikke er feil siden de refererer til tilbud og etterspørsel etter råolje til enhver tid, er sannheten at det er milliarder av fat olje under bakken og under havet. Disse kalles “påviste reserver” (de er teknisk sett utvinnbare og lønnsomme), og selv om det kan virke kontraintuitivt, er det ikke alltid landene med flest oljereserver som produserer mest råolje. Dessuten er ikke verdens største oljeprodusent engang blant de ti landene med flest oljereserver, melder elEconomista.es.
FORENTE STATER er den største oljeprodusenten i verden, til tross for at reservene av råolje på deres territorium ikke er særlig store. Selv om fremskritt innen teknologi og økningen i prisen på råolje har gjort det mulig for USA å doble sine påviste og utvinnbare reserver under sin jord, er den største økonomien på planeten fortsatt langt fra land som Venezuela (den har den største oljeråoljen) oljereserver i verden). Saudi-Arabia Eller Russland. Selv om påviste råoljereserver endres hvert år (avhengig av en rekke faktorer), virker det usannsynlig at USA noen gang vil nærme seg disse landene.
Påviste oljereserver er viktige fordi de avslører hvor mye råolje et lønnsomt land kan utvinne. Dette er imidlertid ikke synonymt med dens evne til å produsere olje. Det er et godt eksempel Venezuelasom har de største utvinnbare oljereservene i verden, på 303 milliarder fat (ifølge de siste tallene offentliggjort av OPEC), men det karibiske landet produserer bare 700 000 fat råolje per dag, ikke en tidel av den daglige produksjonen til USA Stater (mer enn 11 millioner fat per dag eller mbd), Russland (9,5 mbd) eller Saudi-Arabia (10,4 mbd).
Hvordan fungerer påviste reserver?
Påviste reserver er de estimerte mengder hydrokarboner som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, kan utvinnes med rimelig sikkerhet under eksisterende økonomiske og driftsmessige forhold, ifølge US Department of Energy. Dermed kan vi mer enkelt si at underjordisk olje avhenger av prisen på et fat råolje på markedene (jo dyrere det er, jo mer lønnsomt vil den underjordiske oljen være å utvinne) og av teknologien som er tilgjengelig på det tidspunktet.
En oljeindustri med svært effektive driftsmetoder og i stand til å nå store dyp til en rimelig pris øker direkte de utvinnbare reservene av råolje. Et fat råolje handles for tiden til $83 (Brent-type), til tross for de siste dagenes volatilitet ser det ut til å ha stabilisert seg mellom $80 og $85.
Gitt alt det ovennevnte, endres reserveanslagene fra år til år. I tillegg er andre faktorer som forårsaker betydelige endringer i disse dataene nye funn av forekomster eller til og med når eksisterende forekomster vurderes videre, ettersom eksisterende reserver utvinnes, grener eller nye formasjoner kan være funn som utvider det som allerede er utnyttet.
Venezuela og dets reserver
Venezuela er landet med de største påviste oljereservene i verden, med 303 milliarder fat. Det bør imidlertid bemerkes at råolje fra Orinoco og andre varianter i landet er råolje med mye svovel og mineralrester som gjør raffineringsprosessen dyrere. Selv om dette er olje som kan utvinnes og ville blitt lønnsomt til dagens priser, har Venezuela store problemer med å holde sin industri i gang med full kapasitet. Alt tyder på at når olje slutter å være den viktigste energikilden, vil det fortsatt være hundrevis av milliarder fat råolje under jorden.
Saudi-Arabiaverdens største eksportør av råolje, har reserver på 262 milliarder fat.
Iran det er 208 milliarder fat.
Canada med rundt 160 milliarder utvinnbare fat, selv om de fleste av disse befinner seg i det som kalles oljesanden (en blanding av sand, leire og bitumen som det kan utvinnes råolje fra).
Irak det er 145 milliarder fat.
De forente arabiske emirater de har 107 milliarder fat.
Russland har 80 milliarder utvinnbar råolje (Moskva investerer for å produsere så mye som mulig).
Libya har 48,3 milliarder fat.
FORENTE STATER er på 41,2 milliarder utvinnbart “svart gull”.
Norge det er 7 milliarder fat utvinnbar råolje.
Disse utvinnbare oljereservene har ingenting å gjøre med kommersielle råoljereserver (de oljeselskapene lagrer i reservoarer og rørledninger) eller USAs strategiske reserve (de tilhører myndighetene). Dette er lagre av råolje som allerede er utvunnet, lagret og i drift. For eksempel har USA sluppet ut flere millioner fat olje de siste månedene, noe som vil etterlate sin strategiske reserve på 345 millioner fat, det laveste tallet siden 1980. I fjor solgte de allerede 180 millioner for å kontrollere stigende priser og bidra til å forsyne resten av verden etter at det russiske vetoet er opphevet.
Men som nevnt ovenfor innebærer tilstedeværelsen av store oljereserver ikke i seg selv stor oljeproduksjon. Kapital (maskineri, teknologi og menneskelig kapital) er nødvendig for å produsere olje. Mange land som har store naturressurser, som Venezuela, Nigeria eller Libya, har ikke kapasitet til å produsere store mengder olje på grunn av vanskelighetene med å utvinne den med teknologien som er tilgjengelig i disse landene.
Land med mindre olje, som Norge, men godt forvaltet, kan dra nytte av en større andel av sine tilgjengelige reserver. Norge, med 7 milliarder fat utvinnbare råoljereserver, produserer om lag 2 millioner fat olje per dag. Mens Venezuela, som har reserver av «svart gull» mer enn 40 ganger større enn Norges, er under 800.000 fat per dag.
I rangeringen av råoljeprodusenter inntar USA førsteplassen med 11 millioner fat produsert per dag (mbd), Saudi-Arabia produserer 10,4 mbd, Russland pumper 9,7 mbd, Canada rundt 4,5 mbd, Irak rundt 4 mbd og Kina rundt 3,8 mbd . OPEC+-landene (der Russland ligger) kan produsere mer olje, men de er nedsenket i en prosess med frivillige produksjonskutt for å holde oljeprisen høy.
