Sylvain Ripoll og France Espoirs-teamet nærmer seg, i slutten av mars, det siste vendepunktet før målet for denne generasjonen: Euro Espoirs, som vil finne sted fra 21. juni til 8. juli. Etter Tyskland (1-0) og Belgia (2-2) i september, deretter Norge (1-1) i november, vil Les Bleuets spille sine siste forberedelseskamper mot to nye valg: England på lørdag (18.00, i Leicester) deretter Spania (neste tirsdag, 6.30 pm i Vannes). Hvis han beklager mange skader, lager treneren til Bleuets en liten oversikt.
«Er det ikke litt irriterende å beklage så mange skadeuttak i dette siste internasjonale vinduet før EM?
Det er ikke ideelt. Det er en del av fotballhverdagen å ha uttak og å ha noen stigninger i A. Jeg ville ha foretrukket å ha alle tilgjengelig, men vi vil tilpasse oss, som alltid, for å forberede disse to så godt som mulig. vennskapskamper mot England og Spania. To motstandere valgte vi. To utfordrere til den europeiske tittelen og absolutt best i Europa i U23-kategorien.
Flere unge franske internasjonale med en annen nasjonalitet ser ut til å velge å reise til sin andre nasjonalitet tidligere og tidligere (Bouanani, Hadjam, Chaïbi, etc.). Er Frankrike mindre attraktivt enn tidligere?
Jeg tror ikke det er mindre. Det er riktignok flere eksempler på nyhetene de siste to ukene, men det er noe vi har holdt på med lenge. Kanskje mer i dag. Det som er viktig er at dual- eller trinasjonale selskaper har frihet til å velge i henhold til deres overbevisning. Vi kan bare respektere det, det er ingen annen posisjon å ta. Men jeg er ikke i tvil om Frankrikes attraktivitet.
Det ble en refleksjon rundt keeperposisjonen for Frankrike A-laget. Var det viktig for deg å beholde Ilan Meslier, som kunne ha tatt Blues, til Euro?
Vi diskuterer alltid med Didier Deschamps. Broen med As eksisterer og bekreftes fra rally til rally. Vi har veldig dyktige keepere. Ilan, Lucas Chevalier eller Stefan Bajic. Etterpå er det alltid det samme: prioritet til A-ene. Vi tilpasser oss, men vi er heldige som har disse to unge keeperne i Premier League (Meslier) og i L1 (Ridder). De viser mye potensiale for det aller øverste nivået og de får gradvis erfaring.
Det er et syklisk underskudd i sideposisjonene, til venstre som til høyre. Er det et generasjonsgap eller skal det vare?
Det er en stund siden jeg la merke til det i Hopes. Vi har jobber der konkurransen er hard. Jeg tenker på midtforsvaret, midtbanen, hvor vi har pågang av veldig gode spillere som kan søke. Og det er færre muligheter på noen andre. Til venstre stolte vi på spillere som Adrien Truffert (Rennes)Quentin Merlin (Nantes) og Melvin Bard (Hyggelig). Så mange spillere som er skadet i dag. Uunngåelig begrenser dette mulighetenes felt. Mer generelt kan vi ikke alltid finne rasjonelle forklaringer. Det jeg ser er at vi skyver eksentrikkene tilbake. Er dette utviklingen av fotball, med hybridsystemer? Kanskje også at i vår trening generelt er dette stillinger som vi verdsatte mindre. »
