Norges eldste sko, brukt i bronsealderen for rundt 3000 år siden, er en av tusenvis av eldgamle gjenstander som er gjenvunnet fra landets smeltende fjell-“isflekker” de siste to siste tiårene.
Det kommer frem i en rapport fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
I motsetning til gjenstander funnet i sur jord eller under enorme isbreer, er gjenstander gjenvunnet fra norske isdekker ofte funnet i uberørt tilstand, med minimalt forfall og deformasjon, selv etter tusenvis av år.
Faktisk er isdekker relativt stabile, ubevegelige og inneholder ikke etsende forbindelser. Helt intakte våpen, klær, tekstiler, plante- og dyrerester har dukket opp fra isen, og bidrar til å avsløre verdifulle data om tusenvis av år med norsk historie.
Men nå kan klimaendringene ifølge rapportens forfattere sette en stopper for alt det, skriver den elektroniske publikasjonen Live Science.
I løpet av bare noen få tiår begynte store deler av Norges iskapper å smelte, og eksponerte uoppdagede arkeologiske gjenstander for elementene, noe som betyr deres nesten sikre ødeleggelse, skriver forfatterne.
I følge en studie basert på satellittbilder tatt i 2020 har mer enn 40 % av de 10 utvalgte isflekkene med kjente funn smeltet. Forskere mener det er en alvorlig trussel mot bevaring av isfunnene, og enda mer mot selve isen som et klima-“arkiv”.
Isflekker dannes i store høyder hvor snø og is samler seg og ikke smelter helt om sommeren. I motsetning til isbreer, beveger ikke havis seg, så gjenstander som er avsatt der kan forbli stabile i hundrevis eller til og med tusenvis av år.
Når isen begynner å smelte, vender disse gjenstandene tilbake til overflaten, bevart slik de var da isen slukte dem. Men hvis forskere ikke klarer å gjenopprette gjenstandene like etter at smeltingen begynner, kan de raskt bli ødelagt av elementene.
Arkeologien til isflekker er til enorm fordel for forskere av eldgamle kulturer, planter og dyr i isbreer rundt om i verden. I Norge har forskere funnet tusenvis av gjenstander som tilhører bronsealderens stammer som jaktet hjort i Nord-Europa og Sør-Skandinavia.
Reinen ble trukket til områdets fjellis i sommermånedene for å søke tilflukt fra bitende insekter og varmen. Jegere fulgte dem og etterlot seg mange verdifulle funn.
Byggerne av Stonehenge ble infisert med parasitterI tillegg til det gamle neolitiske monumentet, etterlot utbyggerne av Stonehenge også noe ikke så episk
Den 3000 år gamle skoen, som ble oppdaget i 2007 i fjellområdet Jotunheimen i Sør-Norge, er fortsatt et ekstraordinært funn. På grunn av sin relativt lille størrelse antas det at den tilhørte en kvinne eller en ungdom.
Skoen ble funnet med flere piler og en trespade, noe som tyder på at stedet var et viktig jaktterreng. Datert rundt 1100 f.Kr. e.Kr. er skoen ikke bare Norges eldste sko, men muligens den eldste klesplagg som noen gang er funnet i Skandinavia.
Senere studier av Jotunheimen-området avdekket enda eldre gjenstander, inkludert en 6100 år gammel pilspiss, den eldste gjenstanden funnet i en norsk iskappe. Dens tilstedeværelse nær skoen antyder at gjenstanden har vært i kontinuerlig bruk av mennesker i mange årtusener.
Til tross for disse bemerkelsesverdige funnene frykter rapportens forfattere at utallige andre kulturelle gjenstander forsvinner før de kan gjenopprettes på grunn av klimaendringer. En rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat anslår at 364 kvadratkilometer med isplater – et område som er omtrent halvparten så stort som New York City – har smeltet siden 2006.
Svært få isflekker i Norge er systematisk studert, spesielt i den nordlige delen av landet, som stort sett er uutforsket. For å få fart på forskningen, foreslår forskerne å lansere et landsomfattende overvåkingsprogram for isflekker, ved å bruke eksterne sensorer for systematisk å spore og sikre gjenstander som kommer ut av smelten.
