Ny illustrasjon av forverringen av forholdet mellom Vesten og Russland, på bakgrunn av krigen i Ukraina, kunngjorde Norge torsdag at de hadde erklært ikke gratis 15 ansatte ved den russiske ambassaden – rundt en tredjedel av de ansatte – mistenkt for å være agenter som utgjør en «trussel mot norske interesser».

– Risikoen for spionasje fra Russland forsvinner ikke, men den er betydelig redusert, kommenterte leder for kontraetterretning i PST, Inger Haugland, fredag. Personene som blir deportert, forklarte hun, er «spesialister på forskjellige felt», blant annet siterte hun kilderekruttering, teknisk avlytting og spionasje og teknologiforskning.

Inger Haugland ga eksemplet med en «etterretningsagent» som på vegne av russisk militær etterretning (GRU) forsøkte å skaffe seg «avanserte undervannsteknologier».

Bevæpnings- og energisektoren målrettet

Hvis russisk spionasjevirksomhet under diplomatisk dekning nå blir berørt, betyr andre kanaler at risikoen fortsatt er, understreket også PST, med henvisning til omstreifende spioner, blindpassasjer, sivile skip som samler etterretning og cyberspionasje. – Risikoen for spionasje har endret seg med Russlands invasjon av Ukraina, bemerket Inger Haugland. “Russland har mer å vinne og mindre å tape på å spionere i Europa og Norge.”

“Risikoen for spionasje har endret seg på grunn av Russlands invasjon av Ukraina.”

Inger Haugland, leder for kontraetterretning i Internsikkerhetstjenesten

Ifølge PST er dette skandinaviske landet, nå den største leverandøren av naturgass på det europeiske kontinentet, av interesse for Moskva, spesielt for våpenindustrien – inkludert våpenleveranser til Ukraina – og for energisektoren. .

Russland har på sin side lovet et svar på utvisningen av femten ansatte fra sin diplomatiske representasjon i Oslo. “Dette er nok en ekstremt uvennlig avgjørelse, som vil bli fulgt av et svar,” advarte talsmann for den russiske ambassaden, Timur Chekanov, torsdag.

(AFP)Vis kommentarer