Det bulgarske landslaget for jenter opp til 17 år deltar fra 21. til 23. april i en avgjørende kvalifiseringsturnering til EM. Arenaen for konkurransen er hovedstadens «Hristo Botev»-hall og dens rivaler – Tyskland, Slovakia og Kypros. Trener Vladislav Todorov ga et intervju til den offisielle nettsiden til forbundet.

– Hei, herr Todorov! Er landslaget vårt klart for europeisk kvalifisering?

– Barna er skikkelig forberedt. Leiren har nå pågått i tre uker. Vi jobbet mye med å bygge laget. Vi spilte kontrollkamper, men ikke med utenlandske lag, for det var ingen mulighet for å organisere dem på denne tiden av året. Derfor arrangerte vi vennskapskamper med ungdomslagene våre.

– Er du fornøyd med det du så?

– Ja, alle barna hadde mulighet til å leke. Trenerne så derfor hvordan de kunne samarbeide. Vekten av kvalifikasjonen hviler på 14 kandidater. Alle ga sitt beste. I slike leirer jobber barn alltid under stort press for å vise sitt maksimale. Alle ønsker å bli utvalgt og må bevise seg selv. Han kan gjøre drømmene sine til virkelighet.

– Har du skadeproblemer?

– Det er alltid i ansiktet uansett alder og sport. Jeg tror teamet vi har er i stand til å gjøre nødvendig fysioterapi. Barna er i bedring. De som mislykkes nå, vil fortsette å gjøre det. Med tiden vil de være klare til å spille for klubbene og landslaget.

– Hva viser intelligensen til rivalene?

– De spilte også kvalik som oss i vinterperioden. Kypros var i gruppe med Slovakia. Slovakiske kvinner var definitivt de sterkeste. Men de hadde en ulykke i starten av turneringen – en av deres viktige spillere ble skadet. Følgelig var de mer nølende til å delta. Teamet er verdifullt. Tyskland har et kvalitetsmessig og lovende lag. Vi har alle muligheter til å kvalifisere oss til EM.

– Turneringen vil finne sted foran et hjemmepublikum i «Hristo Botev»-rommet. Hvordan hjelper dette og kan det legge ekstra press på jentene våre?

– Utøvere må lære seg å jobbe under press. Det er sport. Det blir garantert litt mer spenning, da de vil vise seg fra sin beste side foran sine kjære, foran sine kjære. Men de vil ikke ha tid til å tenke på dette fordi de må konsentrere seg om spillet og detaljene de må utføre. Jeg vil gjenta meg selv – idrettsutøvere lever under press. Enhver inngang til banen – for trening eller kamp. De har valgt denne vanskelige veien. Det er en del av skjønnhet, nytelse og hverdagsliv.

– Mer enn halvparten av laget er nær tidligere eller nåværende konkurrenter. Hvor mye hjelper det og hvor mye hindrer det?

– Volleyball er en veldig spennende sport og barn blir lett lidenskapelige for den takket være foreldrene. Som de sier, blandes ikke blod med vann. De starter 1-2 skritt foran de andre barna. Det er som om de har spilt det siden de gikk inn på banen. Det er lett å få øye på. Men det gjør dem ikke bedre enn andre. De er for talenter, men det finnes også barn som ikke er i slekt med volleyballspillere eller idrettsutøvere, som er ekstremt flinke. Når de først når landslaget, har de sine kvaliteter. Han sa alltid at hvis du er et talent, må du jobbe dobbelt så hardt som andre. Det er barn som er arbeidsnarkomane og jobber veldig hardt. Det tvinger andre til å være dobbelt så flittige.

– Datteren din Edna er også en del av teamet. Hvor kritisk er du til henne?

– Jeg er vanskelig å jobbe med. Hun har vært min konkurrent fra hun var ung fordi hun er med meg og i damelaget mitt i Norge. Hun har utviklet en immunitet og kjenner karakteren min. Det er ikke noe problem for henne. Da hun gikk, dominerte jeg henne med karakteren min. Jeg er glad for å få muligheten til å jobbe med Edna og jeg tror at barna vil gjøre best mulig deltakelse i denne kvalifiseringen og komme videre.

– Kjenner du startformasjonen?

– Ja, jeg har en idé. Jeg trenger å avklare 1-2 elementer til. Og vi vil kunngjøre det.

– Hva vil du si til fansen som kommer til «Hristo Botev»-rommet?

Velkommen, vi trenger din støtte. Som en konkurrent spilte jeg foran et eksepsjonelt bulgarsk publikum. Hun forstår sporten veldig godt. Dessuten har jeg sett på TV de siste årene at lokalet fylles opp. Barna blir glade og vil kjenne på store følelser når vi klarer å fylle rommet med mennesker. Nok en gang – velkommen til «Hristo Botev» og la oss oppnå seire sammen!