Selskaper som distribuerer plattformer basert på generativ kunstig intelligens, inkludert chatboten “ChatGPT” (ChatGPT), vil måtte rapportere til EU-myndighetene all teknologi som brukes som er underlagt europeiske regler for beskyttelse av immaterielle rettigheter. Dette forutser en foreløpig avtale oppnådd i EU, som kan bane vei for introduksjonen av verdens første juridiske standarder rettet spesielt mot å regulere bruken av teknologier basert på kunstig intelligens (AI), rapporterte Reuters.
EU-kommisjonen begynte å utarbeide et AI-direktiv for nesten to år siden for å regulere bruken av teknologien, som ble enormt populær etter at det innovative selskapet OpenAI utviklet chatboten ChatGPIT.
Representanter for Europaparlamentet har kunngjort at de vil flytte prosjektet til en revisjonsfase, hvor MEP-medlemmer og EU-land skal utarbeide de siste detaljene.
Direktivutkastet legger opp til at teknologier basert på kunstig intelligens skal klassifiseres etter nivået av opplevd risiko de utgjør – fra minimal til begrenset til høy til for høy.
Skaperne av prosjektet for å innføre juridiske standarder for å regulere bruken av generativ AI, mener at mulige risikoer kan være relatert til biometriske overvåkingsteknologier, spredning av feilinformasjon eller de som bruker “diskriminerende praksis”.
Nikolaj Tangen, sjef for Norges suverene formuesfond, som forvalter 1,4 billioner dollar i eiendeler, sa på sin side i et intervju med Financial Times at regjeringer rundt om i verden bør fremskynde innføringen av juridiske standarder som skal regulere bruken av teknologi. basert på AI.
I august vil Norges statsfond kunngjøre «veiledning til selskaper det investerer i om hvordan de bør bruke kunstig intelligens etisk,» sa Tangen.
Det norske fondet eier rundt 1,5 % av alle aksjer som omsettes på globale aksjemarkeder, rapporterte BTA. Blant selskapene han har investert i er teknologigiganter som Alphabet, som eier Google, Apple og Nvidia.
