Det er den norske kunstneren Astri Tonoian som skulpturerte kopien i naturlig størrelse av dyret som ble avduket på Kongen Marina i Olso. Et verk ikke bestilt av rådhuset, men av tusenvis av anonyme mennesker som åpnet en pus på internett like etter hans død.
“Vi må lære å sameksistere” : billedhuggeren Astri Tonoian er norsk, har hun tenkt å rokke ved vårt syn på dyrelivet og for å gjøre dette hyller hennes siste verk en hvalross. En hvalrosshunn, nettopp, som skapte overskriftene i fjor sommer i Norge. Det var i midten av juli, i flere uker, dette massive pattedyret, som vi kjenner igjen takket være sine lange støttenner og barter, hadde tatt bolig på Oslo havn, midt i turistsesongen, og tiltrakk seg en rekke nysgjerrige alle besatt av ideen om å ta et bilde av henne, med henne, filme henne, prøve å ta på henne for de mest bevisstløse.
Stilt overfor alt dette stresset begynte hvalrosshunnen, som i mellomtiden hadde fått fornavnet Freya, å klatre på båtene for å unnslippe maset på kaiene, velte de minste båtene, velte møbler på de største, nedverdigende bruene og gangbroer. Så mye at etter en måned bestemte havnemyndighetene seg for å avlive den, legge den ned. For å drepe henne. “Vedvarende trussel mot menneskelig sikkerhetsa pressemeldingen, og umulighet å garantere dyrevelferden«En avgjørelse som sjokkerte Norge, og langt utover.
Over hele verden ble internettbrukere, redaktører, foreninger flyttet. Kunne vi ikke gjort noe annet? Forby forbipasserende å nærme seg? Ilegge bøter på de inkonsekvente? Bør det nødvendigvis være dyret som betaler for holdningen til mennesker? For å hylle Freya produserte Astri Tonoian derfor en statue av henne, i naturlig størrelse bronse, betalt ikke av rådhuset, men av tusenvis av anonyme mennesker via en nettpus.
Verket er nettopp installert på kaien til Kongen Marina i Oslo, like ved stedet der dyret ble avlivet, og den visuelle effekten er så slående at den virkelig ser ut til å sove på basen. “Og dette er den ønskede effektenforklarer Astri Tonoian til New York Times, Jeg gjorde det så realistisk som mulig, først for alle de som ikke har hatt sjansen til å se det og deretter for å åpne samtalen, slik at vi lurer på våre reaksjoner på oss mennesker, som står overfor det vi ikke vet.«Astri Tonoian snakker om å bli kjent med det ukjente, å endre perspektiv og klare å sameksistere med alle vesener, dyr, planter, og selvfølgelig også andre mennesker.
