Visejustisministeren sier også: 24-timers skift er ulovlig, siden de varer i 12 timer hver, sparte vi 871 000 BGN. overtid på bare 3 måneder

Fengselspersonalets fagforening, som er en av de syv vaktorganisasjonene, truet fredag ​​med å demonstrere mot skifte av vakt fra 24 timer til 12 timer. Torsdag møtte justisminister Krum Zarkov og hans stedfortreder Maria Pavlova representanter for alle fagforeninger. Foran dem kunngjorde ministeren at siden overgangsregjeringens ankomst har mye blitt gjort i systemet med frihetsberøvelsessteder. Her er hva Maria Pavlova fortalte ’24 Chasa’:

– Fru Pavlova, hvilke endringer har du gjort i interneringsstedene?

– Da kontoret tiltrådte i august 2022 var det spenninger i systemet med frihetsberøvelsessteder. Ifølge ansatte i Generaldirektoratet for straffegjennomføring (GDIN) ble løftene om lønnsøkning delvis holdt av den forrige regjeringen. Vi har startet aktiv kommunikasjon med Finansdepartementet, og fra det første møtet bevilget vaktmesterregjeringen ytterligere 5 millioner BGN til budsjettet til Finansdepartementet. Med dem ble gammel gjeld fra tidligere perioder nedbetalt, og det ble gitt ytterligere midler til materiell stimulering av oppnådde resultater.

Vi har tatt skritt for å øke midlene som gis hver måned i form av matkuponger. Siden september er de 150 BGN per ansatt. Siden 1. januar i år er et faktum og en etterlengtet regulering av ansatte, som regulerer betaling av tilleggsgodtgjørelse for oppnådde resultater.

Vi har også styrket dialogen med fagforeningene, og undertegnet en samarbeidsavtale mellom Justisdepartementet (MOJ) og dem tidligere i år.

Dessverre forstår imidlertid en av fagforeningene «dialog» som ensidige uttalelser gjennom media rettet mot justisdepartementet. I de fleste tilfeller plantes det uttalelser som ikke samsvarer med den faktiske tilstanden til systemet, for eksempel uttalelser fra foreningens president i et medie om at 6 ansatte forlot på en enkelt dag på grunn av en endring i arbeidsplanen Sofia-fengselet. Etter etterforskning viste dette seg å være usant.

– Arbeidsledere protesterte fordi de ikke ønsket å bytte fra 24 timers skift til 12 timers skift. Har du sluppet spenningen?

– Etter dialog med fagforeningene er den gradvise overgangen fra døgnvakt til 12-timers turnus, slik loven forutsetter, satt i gang. Dette er de presserende anbefalingene fra Europarådets komité mot tortur.

Anbefaler du gitt siden 2014 og ved hvert besøk av representantene for utvalget har det vist seg at vi på nesten 10 år ikke har oppfylt dem. Å jobbe 24 timer i døgnet er i strid med loven og grunnleggende menneskerettigheter. Det er også umenneskelig behandling av ansatte.

Helsedepartementet har laget en undersøkelse som viser at når en person er 24 timer unna familien sin, mister han kontakten med sine slektninger. Og når GDIN-ansatte ikke har vært på jobb på 3 eller 4 dager, vender de tilbake til et modifisert miljø. I løpet av denne perioden skjer det mye på steder med frihetsberøvelse – nye internerte har kommet, andre blir løslatt, andre kan endre regimet. Disse store bruddene skader også systemet. Ansatte må dø ikke bare fysisk, men også mentalt fordi de jobber i et miljø som er svært fiendtlig innstilt til dem.

Overgangen fra 24-timers arbeidsmodus til 12-timers arbeidsmodus ble gjennomført jevnt og trinnvis og fra 1. januar i år. den er innført i alle interneringssteder.

– Hvorfor protesterte de?

– Noen ansatte mente at å gå over til en annen måte å jobbe på ville ha negativ innvirkning på budsjettet deres. Dette er ikke tilfelle, da overtidspengene som skal spares vil strømme tilbake i systemet i form av ulike ansattebonuser. Rapporten er klar og alle fagforeningene har tatt den til etterretning under møter i statsfengselet og alle ansvarlige for frihetsberøvelsessteder.

Det er slått fast at forskjellen mellom første kvartal i og første i år, som følge av reformen, har overtid i systemet gått ned med 84 %, som økonomisk sett utgjør mer enn 871.000 BGN på tre måneder. Det er fengsler der den allerede er redusert til null.

I tillegg, takket være denne reformen, har tilsynspersonalet som er tilgjengelig på dagtid blitt økt. Dette fører til større sikkerhet i systemet. Det lyses også ut konkurranser om ledige stillinger.

– Er det mange?

– Det er ikke mange ledige plasser for tiden. I mars utgjorde overvåkings- og sikkerhetspersonellet til Statens sikkerhetstjeneste rundt 3 150 personer og fangene rundt 6 000. Dette viser at forholdet er 2 til 1. I følge denne paragrafen rangerer land som Østerrike, Tsjekkia og Estland etter oss. Vi lider for tiden ikke av mangel på tilsynspersonell.

– Er du klar?

– Det er interesse for yrket. Stadig flere unge søker. Under det siste besøket av de norske partnerne innenfor rammen av Samarbeidsutvalget for den norske finansieringsmekanismen som ble holdt i vårt land, ble det funnet at i land som Norge er yrket ikke av interesse, mens hos oss observeres det stikk motsatte. . 10, 20 og til og med 50 personer søker om plass. Det er et yrke som er den første kategorien arbeid. Lønn oversteg hjemmekontorsystemets lønn. Måltidskuponger, bonuser som et ekstra materiell insentiv mottas separat.

– For en tid tilbake snakket fagforeningsledere om trakassering av fanger?

– Som jeg nevnte er det opprettet en arbeidsgruppe om problemet. Jeg vil understreke at aggresjon er både fysisk og verbal. Våre ansatte gjennomgår opplæring i hvordan de skal reagere i slike situasjoner. Studier utført i andre land har vist at når betjenter utstyres med kroppskamera, har det en avskrekkende effekt på internerte ved fysisk og verbal aggresjon. Andre hjelpemidler enn konvensjonelle våpen har også en avskrekkende effekt.

– Hva er et kroppskamera?

– Den er plassert på jakkeslaget til uniformen og fungerer i sanntid.

– Pågår rettssaker mellom fanger og offiserer?

– Ja. For det meste er innsattes krav mot lederstaben grunnløse, og derfor diskuterer vi med Statens rettshjelpskontor mulighetene for beskyttelse for våre ansatte.

– For eksempel?

– Innsatte skriver for eksempel klager mot våre betjenter om at de så stygt på dem eller at de ikke åpnet cellen raskt nok.

– Har dere løst problemet med dyr mat i fengslene? Spiser fanger fortsatt ost 30 % dyrere enn i butikker?

– Etter lederskiftet i «Cas Prison»-fondet kraftig redusert priser i butikkene, og de av noen av leveransene er reforhandlet. Ved nærmere sjekk finner vi at prisene for øyeblikket er lik eller lavere enn de store kjedene.

– Når du sier fengsel, er noe av det første du tenker på ulovlig innføring av mobiltelefoner og narkotika?

– De siste årene har disse sakene gått ned, men også her kommer nye teknologier med å importere uautoriserte ting inn. For eksempel brukes droner. For siste gang ble en drone skutt ned fra gjerdet i Lovech.

– Har de kniver?

– Nei, men de prøver å lage sine egne. Fanger er veldig oppfinnsomme, som å lage en telefonlader av en rå potet eller konjakk av et stykke frukt. Hvis de tvert imot fokuserer innsatsen på noe konstruktivt, vil de oppnå svært gode resultater. Jeg må innrømme at det også finnes mennesker som virkelig ønsker å forbedre seg, jobbe hardt, møte psykologer, lære noe nytt.

– Du overvåker også arbeidet til Kontoret for personvern i forbindelse med straffesaker. Hvor mange er beskyttet i dag?

– Omtrent 20.

– Er de i Bulgaria eller i utlandet?

– Her og i utlandet, men flere detaljer kan ikke gis da dette er gradert informasjon.

– Hvor mange beskyttede sorenskrivere er bevoktet av rettsvakten?

– Ti. Blant dem er dommere, påtalemyndigheter og etterforskere