Forskning viser at religiøse mennesker har en sterk indre følelse av kontroll over livet sitt.

Mennesker som tror på Gud har en tendens til å være lykkeligere, mer fornøyd med livet og sunnere enn ikke-troende, ifølge en analyse fra Combined European and World Values ​​Survey 2020. Religiøse mennesker stoler også på menneskene rundt dem – for eksempel, naboer mer enn ateister, og dette teller også for trivselen. Forskjellene mellom de to gruppene er større i land med en overveiende religiøs befolkning, ifølge en studie av John B. Nezlek ved Institutt for psykologi ved Universitetet for samfunnsvitenskap og humaniora i Warszawa. Dataene gjenspeiler funn fra nesten 125 000 deltakere fra 77 land, med bare 10 av landene som har en gjennomsnittlig prosentandel av troende under 50 år.

Det er mange forsøk på å forklare det positive forholdet mellom religiøsitet og helse. De fleste er avhengige av inkludering av modifiserbare faktorer som mening i livet, stressmestring, sosial støtte og emosjonell intelligens.

Videre gjenstår forskjeller i velvære etter kontroll for individuelle forskjeller i kjønn, alder, utdanning, inntekt og venstre-høyre politisk orientering. Funnene kommer midt i økende vitenskapelig interesse for troens innvirkning på åndelig komfort og fysisk helse.

En del av trenden er nok en stor metaanalyse fra 2000. Den gir også en samlet bonus. Forskere antar at virkningene av religiøsitet på helse og velvære kan strekke seg til økt levetid/redusert for tidlig dødelighet.

Teologer, filosofer, leger prøver å forstå hvilken innvirkning religion kan ha på mennesker. Resonnementets vei går alltid gjennom konklusjonen om at religion og spiritualitet er blant de viktigste kulturelle faktorene som strukturerer og gir mening til atferd, verdisystemer og opplevelser. Logisk sett er det nok grunner til å tro at tro på en høyere makt, uansett hva en person kaller det, er relatert til helse, og på en positiv måte.

Forskere fra US Mayo Clinic påpeker i en publikasjon hvordan de fleste moderne studier viser at religiøst engasjement og spiritualitet er forbundet med bedre helseresultater, inkludert lengre levetid, mestringsevner, mindre angst, depresjon og selvmord. I konklusjonene er det spesielt pekt på at dette er gyldig også ved alvorlige sykdommer. Argumentet er nok en gang vitenskapelig – flere uavhengige studier har vist at å møte en pasients åndelige behov kan forbedre utvinningen fra sykdom. Det er nok ingen tilfeldighet at religiøse organisasjoner bygde mange av verdens første sykehus, og presteskapet inkluderte ofte leger.

I forskning som tar sikte på å bedre forstå hvilken rolle spiritualitet og religion spiller for helse, er det flere nøkkelfakta som skiller seg ut.

80 % av studiene om spiritualitet/religiøsitet og helse har funnet en sterk sammenheng med mental motstandskraft.

Selv om religion forsterker ideen om Gud som en høyere makt som kontrollerer vår skjebne, konkluderer de fleste analyser at de som er religiøse har en sterk indre følelse av kontroll over livene sine. For eksempel sier Dr. Harold Koenig fra Duke University at når folk ber og ber sin gud om støtte og veiledning, føler de en følelse av kontroll over situasjonen, noe som hjelper dem å takle angst og depresjon.

Sist men ikke minst, i de fleste religioner er det en standard for helse og overholdelse av et naturlig liv fritt for utskeielser og destruktive laster. Dette oppmuntrer mange mennesker til å ta bedre vare på kroppen sin ved å avstå fra å drikke og generelt ikke delta i aktiviteter som har negative konsekvenser for kroppen.