Den midlertidige regjeringen foreslår å forlate den betingede blokkeringen av skattereserven til europeiske fond og sølvfondet. Dette er hva fungerende finansminister Rositsa Velkova fortalte reportere i parlamentet, rapporterte BTA. Hun bemerket at Finansdepartementet i ettermiddag fremmet et lovforslag om å endre og komplettere den såkalte utvidelsesloven.
Løs opp budsjettreserven
Statsråden presiserte at formålet med enkeltkontoen er å kunne finansiere statens utgifter fleksibelt, og ikke å stifte gjeld. «Vi er foreløpig i en situasjon der det er ti milliarder i finansreserven, men på grunn av at noen midler er betinget blokkert, noe som staten for øyeblikket ikke trenger å være akkurat denne måneden, for eksempel, er denne utgiften laget, kan vi ikke bruke det, og i en slik situasjon vil det være hensiktsmessig å pådra seg en gjeld,” forklarte Velkova.
Pengefondet skal ifølge henne ikke brukes.
Sølvfondet er det mest kjente navnet på statsfondet for å sikre bærekraften i det statlige pensjonssystemet. Midlene fra dette fondet danner grunnlaget for skattereserven.
Skattereserven
Per 31.03.2023, ifølge data fra Finansdepartementet, utgjør den skattemessige reserven 12,6 milliarder BGN, inkludert 11,99 milliarder BGN i saldo på de fiskale reservekontoene til BNB og fra banker og 0,61 milliarder BGN av fordringer på EU midler til sertifiserte utgifter, forskudd og annet. Skattereservefondene for midler deponert i BNB utgjør 11,19 milliarder BGN og i banker til 0,8 milliarder BGN.
Midler fra Statens fond for å sikre bærekraften i det statlige pensjonssystemet, på 3,73 milliarder BGN, er satt inn på en egen konto i BNB.
Kilde: MF
En vesentlig del av budsjettreserven er det nasjonale fondet, som har funksjonene til en sentral finansmyndighet som forvalter den økonomiske bistanden fra EU, Sveits, Norge; som en del av giverprogrammer, som en del av utvinnings- og bærekraftsplanen.
2023 Finanslov og utvidelseslov
Ministeren minnet om at den midlertidige regjeringen la fram et lovforslag om det bulgarske statsbudsjettet for 2023 til nasjonalforsamlingen 28. april i år. Velkova la til at det allerede har gått en måned og at regningen ennå ikke har blitt vurdert av kommisjonene.
Statsråden forklarte at gyldighetsperioden for forlengelsesloven, som ble vedtatt, utløper 10. juni, noe som betyr at det er kommet inn vilkårene i en bestemmelse i lov om offentlige finanser, hvoretter Utgiftene finansieres opp til inntektene. mottatt. Ifølge henne vil dette skape usikkerhet og engstelse blant alle innbyggere og virksomheter som trenger å motta utbetalinger over budsjettet – pensjoner, lønn m.m.
“I denne forbindelse, ettersom tiden går og i påvente av dannelsen av en vanlig regjering, forela vi nasjonalforsamlingen i går et utkast til beslutning fra nasjonalforsamlingen, som ville regulere utgiftene frem til slutten av året. vedtakelse av loven om statsbudsjett for 2023. i samsvar med gjeldende lovgivning og å samle inn inntektene i samsvar med gjeldende lovgivning, og i dette utkastet til vedtak foreslås det for nasjonalforsamlingen å vedta en viss prioritering av utgiftene,» informerte minister Velkova. Hun bemerket at departementet i ettermiddag la fram et lovforslag om å endre og komplettere den såkalte forlengelsesloven, som dens gyldighetstid endres med.
“Et annet forslag vi kommer med er å forlate den såkalte paragraf 15, som europeiske midler og pengefondet er betinget blokkert med i budsjettreserven,” understreket Velkova.
Med virkning av en utvidelseslov og med utarbeidelse av prosjektene er det ikke noe problem å finansiere kommunenes utgifter til prosjektene som settes i gang, sa Rositsa Velkova på spørsmål fra en vara.
I lovforslaget om statsbudsjettet for 2023, lagt frem 28. april i år, er det i henhold til budsjettforslaget til departementet for regional utvikling og offentlige arbeider (MRRD) gitt nødvendige midler til kommunene på 420,10 millioner BGN. , sier den fungerende statsråden.
Midlene er ment å finansiere de resterende 50 % til lineære tekniske infrastrukturobjekter, vei- og kommunale veinett og vann- og sanitærinfrastruktur, finansiert under avtalene med Plan- og utviklingsdepartementet fra 2022, i henhold til vedtak fra Ministerrådet. (CoM) fra 2022, spesifiserte statsråden.
Velkova bemerket at under betingelsene for et ikke-vedtatt statsbudsjett, i samsvar med loven om statsfinanser, utgifter og levering av overføringer ikke overstiger beløpet for samme periode året før, telling holdt handlingene til nasjonalforsamlingen og Ministerrådet, som sørger for ytterligere eller reduserte budsjettbevilgninger.
