Bli med oss for å oppdage hele historien til skrei, en fisk som er fanget utelukkende i Lofoten, i Nord-Norge!
“Er du interessert i å reise til Norge for å oppdage hele historien til skrei?“For noen dager siden ble jeg oppringt som ba meg reise til Lofoten for å oppdage denne utmerkede fisken. Jeg nølte ikke lenge før jeg takket ja (spesielt da jeg så på Google landskapene jeg skulle se der) Så her Jeg er rustet til å gå over polarsirkelen for en uforglemmelig opplevelse.
Tre fly (og en tapt koffert) senere ankommer vi Svolvær, vårt første stopp. Vi er allerede overrasket over disse landskapene, mellom snødekte fjell og hav så langt øyet kan se. Vi legger ut på en båt for å oppdage alt det vakre ved disse øyene i Nord-Norge, hvor skreien har kommet for å formere seg i årtusener. Denne fisken, en premiumtorsk, svømmer i det iskalde vannet hvert år fra rundt januar til april, mellom kystområdene Lofoten og Vesterålen, og kommer dit for å legge egg. Det er først ved denne anledningen at den derfor fiskes i åpent hav. Migrasjonen av skreien, som også kalles “norsk mirakel”, har gjort det mulig for lokale fiskere å fortsette å leve i disse “fiendtlige” territoriene, spesielt på den tiden av året hvor andre matkilder er knappe.
Skreifisket er utelukkende sesongbasert og sterkt kontrollert, med tanke på bærekraft og bevaring av ressursene. Den er underlagt en rekke kontroller, og sikrer dermed høykvalitets fisk. Godt plassert (og godt dekket) i båten vår oppdager vi en unik utsikt, der fjellene møter havet. Uansett hvor øynene våre lander, er skuespillet til stede. Vi kommer endelig til Henningsvær, et lite fiskevær (også kjent for sin fotballstadion, vi legger inn et bilde nedenfor for å hjelpe deg å forstå).
Vi smaker på vår første fish and chips, med skrei selvfølgelig. Kjøttet av fisken er ultra-delikat, mørt og svært velsmakende. Vi fortsetter besøket på denne lille øya, mellom de typiske fiskerhusene og fisken hengt til tørk (den selges deretter videre i form av “bacalhau”). Vi blir også fortalt at fiskeeggene tørkes i en blanding av sukker og salt for deretter å bli omdannet til “kaviar”. Det er en veldig fin rett, som kan spises til frokost.
Retning Ballstad, en annen fiskeby, for vår neste etappe av reisen. Vi bor i gamle rorbuer, ferdig rehabilitert med en fantastisk utsikt. Under middagen tilbyr kokken oss flere tallerkener rundt skreien, og starter med en av de beste bitene: tungen. Teksturen, både fast og myk, er full av smaker. Dessuten får vi vite at det er barna som skjærer tungene på fisken i skoleferien eller etter skoletid. Det er en gammel tradisjon, som fortsatt er bevart i dag, å la barn tjene litt penger før de begynner på et aktivt liv.
Vi fortsetter måltidet med mer skrei. Det smelter i munnen, kjøttet er av uovertruffen delikatesse. Alle er erobret! Kvelden avsluttes med det vakreste skue: nordlys. Selv om de var ganske diskrete, gjorde disse nesten magiske «nordlysene» oss målløse. Nå som vi har stjerner i øynene er det på tide å hvile, i morgen skal vi fiske i åpent hav.
Vi møter to fiskebrødre, som vil få oss til å oppdage yrket deres (mer fysisk enn det ser ut til). Nok en gang står vi overfor uforglemmelige landskap, hvor de snødekte fjellene ser ut til å vokse direkte fra havet. Uansett hvor vi ser er det fantastisk. Vi stopper da i åpent hav, vi senker linjene og bingo: vi finner skreis! Vi går så tilbake til havnen og går til et forberedelsessenter.
Her tilberedes derfor fisken før den sendes over hele verden, og mange i Europa (og spesielt i Spania). Alle delene blir deretter sortert: noen holdes som leveren for leveroljen og eggene for kaviaren. Resten blir ikke kastet, det omdannes til å fôre dyr for eksempel. Til slutt kontrollerer vi fisken som skal sertifiseres og får, eller ikke, kvalitetsmerket Skrei. Og ja, er ikke skrei som vil! For å motta dette merket er det nødvendig å følge mange svært strenge kriterier og kun fiskere og eksportører med lisens er autorisert til å markedsføre denne premium skreien.
For forbrukerne er det bare én måte å være sikker på å kjøpe skrei: Fisken skal merkes med dette kvalitetsmerket. Ellers er det ikke skrei. Når du først har smakt det kjøttfulle og veldig møre kjøttet, vil du ikke klare deg uten det!
Slik ender denne reisen med å oppdage skreien. Vi vet nå (nesten) alt om denne villfisken og vi merker oss spesielt at fiske og markedsføring av skrei er ultrakontrollert for å garantere eksepsjonell kvalitet. Det er ingen hekking av skreien, fisken vandrer naturlig i Lofotens farvann hvert år, mellom januar og april. Og det er stoltheten til innbyggerne i Nord-Norge!
Så et råd, ser du skrei hos fiskehandleren din kan vi bare anbefale deg å smake på dette “norske miraklet”!
Artikkel skrevet som en del av en pressetur i regi av Seafoood fra Norge.
