London-konferansen bør klargjøre strukturen og mandatet til dette nye byrået og fremme utnevnelsen av en administrerende direktør for å lede arbeidet med å gjenoppbygge Ukraina etter krigen. For å sikre åpenhet bør det foreslåtte byrået etablere strenge utgiftsverifiseringsmekanismer. Private selskaper bør også være med fra starten – kanskje gjennom et rådgivende styre for privat sektor bestående av vestlige og ukrainske bedriftsledere.
Russland, som startet denne krigen, må betale erstatning for å finansiere gjenoppbyggingsprosessen. Dette samsvarer med erfaringene fra tidligere aggresjoner som Iraks invasjon av Kuwait i 1990, som resulterte i at Bagdad betalte 52 milliarder dollar i erstatning. Gitt omfanget av ødeleggelsene forårsaket av Russlands invasjon av Ukraina, bør erstatningene være langt større.
I november vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som holder Russland ansvarlig for kostnadene ved å gjenoppbygge Ukraina. Den sier at Russland må “bære de juridiske konsekvensene av alle sine internasjonalt urettmessige handlinger, inkludert kompensasjon for skader forårsaket av slike handlinger”. Resolusjonen anbefalte opprettelsen av en multinasjonal institusjon for erstatning samt et internasjonalt skaderegister.
Russland vil selvsagt ikke gå med på å betale erstatning så lenge Vladimir Putin sitter ved makten. Men det burde ikke forsinke prosessen.. Fra 1. januar 2022 hadde Russlands sentralbank 316 milliarder dollar i internasjonale valutareserver. Disse midlene, som ble frosset av G-7-landene ved starten av krigen, må beslaglegges og brukes til gjenoppbyggingen av Ukraina. Disse reservene er den ubestridte eiendommen til den russiske staten, som har ansvaret for sine krigsforbrytelser i Ukraina. De er også likvide, og overføring av dem til deponeringskontoer vil gjøres med minimalt lovgivningsarbeid.
