Forrige uke reiste den nepalesiske rekordholderen Nirmal Purja til Bulgaria for første gang og holdt et motivasjonsforedrag i en hall i hovedstaden. I 2019 satte han verdensrekord ved å bestige de 14 høyeste toppene på planeten på bare 6 måneder og 6 dager*. I 2021, sammen med 9 andre nepalesere, gjorde Purja tidenes første vinterbestigning av K2. Historien om den tidligere britiske spesialtjenestekommandoen er beskrevet i hans bok “Beyond the opportunity”, samt i filmen “14 Peaks”.

Vi snakket sammen i 2019, da du fullførte prosjektet ditt “Possible Project” – på den tiden kjente folk i Bulgaria deg fortsatt ikke. Nå kommer du som en stjerne, du har til og med en kommunikasjonssjef. Hva er årsaken til denne suksessen?

Mange ting. Det tok meg 39 år å komme dit jeg er nå. Ikke bare på grunn av «Project possible», men også videre – min karriere i de britiske spesialstyrkene, det jeg hørte der, og enda tidligere – min karriere som Gurkha. Alt jeg lærte underveis. I 39 år har jeg jobbet hardt for å komme hit.

Etter «Possible Project» og den første vinterbestigningen av K2 ser det ut til at du har viet deg mer til virksomheten din enn til å fikse personlige prestasjoner. Men vi vet at når du først prøver adrenalinet, er det vanskelig å gi opp…

Hva får deg til å tro det? Jeg fortsetter å klatre, klatrer åtte tusen meter uten ekstra oksygen. Jeg er den eneste personen som har besteget Everest og Lhotse uten ekstra oksygen på en dag. Jeg hopper i fallskjerm på 6400m, jeg tror ikke jeg har gitt opp mine personlige rekorder.

Foto: Facebook-siden til Nirmal Purja

Du nevnte fallskjermhopping. For nylig var du i Himalaya, hvor du gjorde slike hopp. Hva er det for deg – en ny forretningsnisje eller en personlig utfordring?

Både. Alt jeg gjør er først en hobby, og hvis jeg virkelig liker det, gjør jeg det til jobben min.

Intervju med Nirmal Purja i 2019, etter å ha satt rekorden

Sikter du på ny rekord?

Jeg har slått rekorder lenge. Selv uten ekstra oksygen tror jeg at jeg allerede har 5-6 opptak. Men det har ikke så stor betydning. Jeg vil gjerne, men bare hvis det er en gjennombruddsplate, noe som er laget for første gang, og ikke forbedrer andres rekorder.

For øyeblikket er Kristin Harila fra Norge på vei til å slå rekorden din for den raskeste stigningen på åtte tusen meter. Hva synes du om denne opplevelsen?

Det er bra at folk tar over, at de fortsetter det jeg startet, men det er ikke det samme. Det jeg gjorde var noe helt nytt – jeg hadde ideen og fikk det til. Da Reinhold Messner og Peter Habeler besteg Everest uten ekstra oksygen, var det noe helt annet for deres tid, for første gang. Jeg klatret også Everest, som andre åtte tusen, uten ekstra oksygen, men jeg kan ikke sammenligne med Messner, det er helt annerledes.Men i begge tilfeller trodde ikke verden at det var mulig. Det var nyskapende. Folk forvirrer disse tingene mye. Det er som da Armstrong gikk på månen, det var revolusjonerende, nå vandrer folk i verdensrommet. Men, ja, jeg applauderer det Christine Harila gjør, fordi hun følger i mine fotspor, og hvis folk ikke følger deg, så var det du gjorde ikke verdt det. Det er bra at folk presser grensene for sine evner.

Foto: twitter.com/nimsdai

Det går rykter om at noen klienter blir helikopteret direkte til en av høyhøydeleirene og deres oppstigning til toppen begynner, for eksempel, ved Camp 2. Er dette sant?

Hvis det gjorde det, ville jeg ikke betraktet det som en klatring. For meg er stigningen fra basecamp til topp og tilbake. Det gjør kundene mine.

Du har VIP-kunder, som prinsessen av Qatar. Ordner dere med de andre lagene at VIP-ene kommer ovenpå først eller noe sånt?

Asma er den sterkeste personen jeg noen gang har guidet i fjellet. Hun er veldig rask. Klatret Denali på 4 dager, Manaslu – uten ekstra oksygen, og satte deretter foten på Kanchendzong. I min virksomhet har hver klient en personlig sherpa som klatrer med klientens hastighet. Det spiller ingen rolle om du er VIP eller ikke. Den som har akklimatisert seg angriper toppen først. Noen kunder har også to sherpaer hver, noe som gjør stigningen enda raskere, så de er også de første til toppen. Men det er ingen slik tidsplan, ingen slik regel – at VIP-kunder har rett til å gå ombord først.

Det har vært nesten 500 Everest-tillatelser i år, 13 døde og fire savnet. Vi har sett videoer av rusk samlet etter ekspedisjoner, forurensningen er veldig høy. Jeg forstår at det er friske penger for den nepalesiske økonomien, men risikerer du ikke for mye? Ikke bare folks liv, men også miljøet?

Jeg tror ikke det fordi hvor mange som klatrer Mont Blanc hver sesong – over 6000. Du ser forskjellen mellom 500 og 6000, og Mont Blanc er liten og Everest er enorm, så den har kapasitet, det krever bare veldig god ledelse . For eksempel prøvde Sherpa-teamet denne sesongen å fikse rekkverket tidlig nok slik at folk hadde nok tid til å prøve toppen. Rotet er ikke fra i går, det er ikke bare fra i år eller i fjor. Everest har klatret i 70 år. Vi prøver å rydde opp, men det tar tid. Den eneste måten å redusere avfall på er å utdanne og involvere alle. Det vil ta tid, men vi skal rydde opp. Det er alltid rom for forbedringer for å endre situasjonen.

Foto: Facebook-siden til Nirmal Purja

I tillegg til forurensning, forverres også forholdene i fjellet på grunn av global oppvarming – flere snøskred, flere sprekker. Hvilken fremtid for de høye toppene?

Hvis vi ikke endrer oss nå, hvis vi ikke tar vårt ansvar for å stoppe global oppvarming, må de åtte tusen skaleres opp.

Du vet hvordan du motiverer folk, men hva gjør du med uforberedte klienter – slik at de ikke mister motivasjonen, men også setter seg selv i urimelig risiko?

Det er veldig vanskelig å håndtere mennesker. De tilbringer en måned på basecamp, noen har klatret en åtte eller to og ønsker å bli ledere. Etter å ha erfaring med 35 ekspedisjoner over 8000m, vil vi ikke si at noe er umulig, jeg oppmuntrer dem alltid, men det er veldig, veldig vanskelig å trene folk.

Kan noen klatre en åtte mil?

Alle kan, så lenge det ikke er medisinske kontraindikasjoner. Selv om vi hadde en klient med flere komplikasjoner og astma, klarte vi å få henne opp og ned Everest. Før du prøver en åtte mil, er det bra å ha klatret en syv mil for å teste høydetoleransen din, og kan også prøve en lettere åtte mil – Manaslu eller Everest.

Foto: Vakon Forlag

Om den farefulle første bestigningen av K2 – det virket som et vannskille for nepaleserne. Som om du ville vise at du ikke bare er bærere og hjelpere for utenlandske kunder, men ekte klatrere…

Vi er best i verden. Det er ubestridelig. Jeg tror alt fra «14 Summits» til vinterbestigningen av K2 har ført til en slik endring. Til og med Christine Harilla, alle klatrer med sherpaer og lar seg guide av dem. Jeg har alltid ønsket å være ærlig, fortelle det som det er. Når det gjelder åtte tusen, er nepalske klatrere de beste, og vi beviser det hele tiden.

Var det grunnen til at dere organiserte fellesbestigningen av Nepal K2?

Ja, du vet at til da hadde ingen nepalesere noen gang tatt vinteroppstigningen på åtte tusen. Ikke fordi vi ikke hadde kapasitet, men fordi vi ikke trengte det, det ga ikke mening, men så skjønte vi hvor viktig det var, så vi gikk TO DO. Vi kan ikke klatre som Alex Honnold eller som andre klatrere og fjellklatrere som klatrer seks og syv tusen meter i alpin stil. Det er mye bedre klatrere fra Europa, Amerika og over hele verden. Men de 8000 er ikke bedre enn oss.

Etter å ha klatret K2. Foto: Facebook-siden til Nirmal Purja

Du kan høre intervjuet i lydfilen.

—

* Det ble da annonsert at Purja, som de fleste, ikke hadde nådd to – Manaslu og Dhaulagiri, som han besteg senere i 2021. Dette utvidet rekorden til 2 år. Den forrige var koreanske Kim Chang-ho, som i 2013 fullførte Himalaya-kronen på 7 år, 10 måneder og 6 dager.

—

Følg nyhetene i “Ekstremsport”-delen.