«Vi stenger virkelig kranen», kunngjorde statssekretæren ved departementet for økonomi og klimapolitikk, Hans Weilbrief, i Haag, sitert av ARD. Gruvedriften stanses 1. oktober. Det er historisk milepæl, selv om avgjørelsen var ventet. Årsaken til dette er de tallrike jordskjelvene knyttet til gassboring, som har forårsaket enorm skade og bekymring blant befolkningen.
De underjordiske gassfeltene nær Groningen nord i landet er de største slike feltene i Europa. Veilbrief kalte øyeblikket “veldig viktig”, og refererte spesielt til innbyggerne i Groningen, for hvem konsekvensene betyr mest. “Folks problemer vil ikke bli løst umiddelbart, men deres kilde vil være stengt fra oktober.”
Regjeringen forbeholder seg fortsatt retten til å fortsette gassutvinningen i «svært eksepsjonelle situasjoner» frem til oktober 2024. Da må de siste 11 forekomstene være stengt.
1600 jordskjelv på grunn av boring
Det enorme naturgassfeltet ved Groningen ble oppdaget i 1959. Det gjorde Nederland til den største naturgassprodusenten i Europa etter Norge, minnes ARD. Siden 1963 har det blitt utvunnet mer enn 2300 milliarder kubikkmeter blått drivstoff der. Omtrent halvparten eksporteres, inkludert for Tyskland. Staten tjente mer enn 360 milliarder euro, og oljeselskapene «Shell» og «Exxon Mobil», som utnyttet forekomstene – rundt 66 milliarder euro.
Men gjennom årene har gassutvinning forårsaket rundt 1600 jordskjelv, ifølge tyske offentligrettslige medier. Titusenvis av bygninger ble hardt skadet og rundt 100 000 mennesker ble berørt.
De siste årene har sinne og fortvilelse, spesielt blant borgere som ikke har fått kompensasjon, nådd nye høyder, skriver ARD. I vår konkluderte en parlamentarisk undersøkelse med at staten, Shell og Exxon Mobil systematisk hadde neglisjert innbyggernes sikkerhet i flere tiår. «Penger var viktigere enn sikkerhet og helse», heter det i kommisjonens rapport. Myndighetene og oljeselskapene har innrømmet å ha gjort feil, en av sjefene i «Shell» har varslet stenging av gassfeltet. I april lovet regjeringen 22 milliarder euro i kompensasjon til de berørte regionene.
Energikrisen har forlenget levetiden til feltet
På grunn av risikoen for jordskjelv har gassproduksjonen i nærheten av Groningen blitt redusert de siste årene – i 2021 ble det bare utvunnet 4,5 milliarder kubikkmeter gass fra den. Til sammenligning: i tidligere år oversteg dette beløpet 20 milliarder kubikkmeter.
Gassproduksjonen skulle stanses allerede i 2022, men på grunn av den globale energikrisen etter krigen i Ukraina høsten kunngjorde myndighetene at det måtte tas ytterligere 2,8 milliarder kubikkmeter gass – for å støtte eksisterende installasjoner og infrastruktur.
Reserver frosset i ti år
Regjeringen i Haag forklarte at “på grunn av den usikre internasjonale situasjonen” gassproduksjon fra feltet vil fortsatt være mulig i ett år til – for eksempel ved ekstrem kulde eller mangel på gass. Etter det vil de siste depotene være permanent stengt innen oktober 2024.
Ifølge estimater er det fortsatt 450 milliarder kubikkmeter naturgass i Groningen-regionen. Dette er omtrent det blå drivstofforbruket på Nederland i ti år. I følge myndighetenes data landets energiforsyning er sikretog gasslagrene er godt fylt.
