Tanken i dette tilfellet er å garantere økningen i ansattes lønn. Hva med dette store problemet?
– Det kan legges til gjennom disse tekstene, men de kan ikke fullt ut sikre lønn. Tanken var at på de eneste sykehusene som i Vidin og Silistra er staten forpliktet til å gi dem nesten hele godtgjørelsen, slik at de ikke er så avhengige av antall pasienter de har . Jeg tror vi kommer dit. Tiden flyr. Vi skal ha møte 3. juni. Jeg håper at vi innen den tid har et kvalitetsdokument som utkast slik at vi fritt kan stemme og signere rammekontrakten.
Jeg vil bringe deg tilbake til problemet med godtgjørelse og verdsettelsen av sykepleiernes arbeid.
– Vi tok en seriøs tilnærming, vi så etter et team med økonomer, vi ga dem en analysekontrakt. I løpet av cirka to måneder ble det utviklet et forslag til en algoritme for fastsettelse av grunngodtgjørelsen i sykehusomsorgen. Vi presenterte det til og med på en pressekonferanse, brakte det til Helsedepartementet (MOH), men har aldri møtt arbeidsvurderingsgruppen. Det var kun ett møte for å bli kjent med deltakerne. Vi insisterte på at algoritmen vår skulle undersøkes, at vi begynte å diskutere den ikke på pressekonferanser, men i arbeidsgrupper, der også representanter for finans- og helsedepartementene deltar. Men dessverre ser det ut til at Helsedepartementet har mistet interessen for faget, tilsynelatende for ambisiøs var denne oppgaven med å gjøre arbeidet verdt. Jeg håper at en vanlig regjering vil godta forslaget vårt bedre, det er et forsøk på å komme nærmere de grunnleggende lønnsopplæringssystemene i europeiske land, hovedsakelig i Tyskland. Vi følger de europeiske direktivene, regionene hvor legen jobber, arbeidsbelastningen, den medisinske videreutdanningen er tatt i betraktning. Uansett bør det være en viss gradasjon i legens vekst fra eksamen til når han allerede er i lederstillinger eller har høye kvalifikasjoner og erfaring. Jeg håper at saken før eller siden blir løst.
Jeg også. Tror du det er noen mekanismer på plass for departementet for å tvinge direktører for store offentlige sykehus det utnevner til å revurdere beslutningen om å gi sine ansatte en minstelønn og alt annet å distribuere som DMS?
– Jeg tror at forsøkene på å få hele samfunnet til å forstå, inkludert oss leger, at vi neppe lever i en slik frihet, hvis vi kan bruke dette grove uttrykket, i et slikt demokrati, at, se- deg, ingen til noen kan si hva som helst, til slutt blir de kronet med fiasko. Vi har levd i 20 år under forhold der staten tydeligvis ikke er bemannet med legespesialister fra offentlige midler. Siden betalingen til nå var overlatt til lederne av individuelle medisinske institusjoner, er den tydeligvis ikke økende. Og før eller siden vil det komme en tid da staten vil tre inn i sin rolle og i navnet til å skaffe personell, vil det være med det vi foreslår som en klar mekanisme for å beregne grunngodtgjørelsen som skal omsettes til prisene av aktivitetene medisinsk eller på annen måte, men det må skje. Det bør også være en annen mekanisme enn de involverte administratorene for å utføre og utbetale disse midlene. Hastigheten som ble forsøkt i fjor gjennom NSD for å heve lønningene gjorde at forsøket mislyktes, tekstene ble anket og det skjedde ikke . På den annen side bør dette tjene som et eksempel på at likevel en idé om ledelsen av staten og Helsedepartementet spesielt må være juridisk kledd riktig for å gjennomføre ledernes vilje, for ellers er det en slags forsøk på imitasjon. Jeg sier ikke at fjoråret var falskt, det måtte bare skje raskt og den enkleste måten ble brukt. Fra nå av vil de neste vanlige regjeringene måtte tenke på nøyaktig hvordan de skal sikre muligheten, selv i de markedsforhold som medisinske institusjoner befinner seg i, for å overholde reglene om minimumsgodtgjørelse til ansatte. Vi ser at tariffavtalen ikke kan spille denne rollen, den fungerer ikke, og det er ingen annen grunn enn at tariffavtalen, som er undertegnet i Helsedepartementet, kan fungere uten Helsedepartementet. skaffe midler til lønn samtidig.
Det er bra i de store byene, konkurranse med private medisinske strukturer spiller i hvert fall en rolle, der har de i hvert fall direktørene på sykehus etterkommet?
– De som ser mot fremtiden – de store private sykehusene, de store offentlige sykehusene gjorde det, de hevet lønningene til sykepleiere og leger fordi de innså at den korteste veien til kollaps er å være underbemannet. Det har vært tilfeller der noen har gjort det tidligere enn fristen satt i BDNI, rett og slett fordi de ikke ønsket at folket deres skulle forlate.
