Mr. Borisov, hva var årsaken til ditt besøk i Norge?

I 2019 søkte Botevgrad kommune om et prosjekt fra Bulgarias nasjonale sammenslutning av kommuner for å øke ledelseskapasiteten og utveksle erfaringer med Kongeriket Norge. Først nå blir vi med i prosjektet – i den femte gruppen av ordførere og varaordførere fra ulike kommuner som besøker Norge. I løpet av en uke fikk jeg, sammen med et tjuetalls andre bulgarske kolleger, muligheten til å besøke norske kommuner, av tilsvarende størrelse som vår, for å kjenne organiseringen av lokalstyret der.

Hvilke byer har du besøkt?

Den første kommunen vi besøkte var Tinset, som ligger rundt 350 kilometer nord for hovedstaden Oslo. Sentrum av kommunen – byen Tinset, har ca 3 500 innbyggere og den totale befolkningen i kommunen er ca 16 000 000 mennesker, fordelt på flere små landsbyer. Vi møtte ordføreren i kommunen og ble introdusert for organiseringen av kommunearbeidet. Det som imponerte oss mest var det høye nivået. Norge er trolig et av de europeiske landene med høyest levestandard og best levekår for befolkningen. Budsjettet til denne kommunen på 16 000 innbyggere/dvs. – dobbelt så liten som Botevgrad kommune/ er 90 millioner BGN. Og disse pengene brukes i hovedsak til å sikre høy kvalitet på sosiale tjenester. Infrastrukturen der er komplett – vannforsyning, kloakk, gassifisering, gater – alt er gjort, så kommunen gjennomfører ingen seriøse infrastrukturprosjekter.
Den andre forskjellen er hvordan valg gjennomføres. Det er også et flerpartisystem som vårt, de har også et byråd. Antallet rådmenn deres er relativt likt antallet rådmenn her, selv om deres kommune er dobbelt så liten. Ordføreren er imidlertid ikke direkte valgt av innbyggerne. Etter å ha avholdt lokalvalg, velger partier som kommer inn i det lokale parlamentet også ordføreren for den respektive perioden.
Den andre kommunen vi besøkte, Ryoros, har en lignende befolkning, men er mer turistaktig. Under presentasjonen i kommunen ble vi fortalt at minst 70 % av den norske befolkningen har besøkt kommunen sin og har tenkt å besøke den igjen. Faktisk, selv der, fra noe veldig lite, har de skapt et ekstremt attraktivt turistprodukt. For ca 500 år siden ble det utvunnet kobbermalm i denne kommunen. Lokalbefolkningen samlet seg der fordi arbeidet i gruvene lønnet seg. Til nå var det ikke vanlig at arbeidet ble honorert. De ble vanligvis belønnet med naturlige produkter. Gruven var i drift til 1977 da, på grunn av olje- og gassutvinning, ble utviklingen av kobbergruveindustrien ulønnsom. Men nå er all produksjon restaurert, bygningene hvor malmen ble brakt og hvor kobberet ble produsert er særdeles godt presentert som museum. I tillegg er rundt 300 trehus der gruvearbeidere en gang bodde, restaurert.
Der hadde vi møter med representanter for lokale bedrifter fra ulike felt – produksjon av tresnekker, produksjon av klær m.m. De fortalte oss at de dro på jobb i denne byen, men likevel langt fra hovedstaden, bare fordi Roros-merket gir dem merverdi. Produktene deres ved å sette dette merket selger mye bedre og kan tiltrekke seg oppmerksomhet i verdensutstillingen.
Og her er et land som er begrenset når det gjelder klima og naturlige attraksjoner, kan lykkes med å utvikle turisme. Vi har sett det.
Vi besøkte også et hytteområde i fjellet som hadde 4-5000 hytter som vi ble fortalt var opptatt i helger og ferier. Eksepsjonell infrastruktur. Selv om det er høyt til fjells så vi ingen rør, kabler eller noe sånt noe sted. Alt er lagt under jorden og på en slik måte at det er umerkelig der det er. Dette er noe vi også bør se etter. Det er mye å lære.

Hva synes du om det du så i Norge, kan det overføres som en opplevelse her i landet vårt?

Mitt personlige inntrykk er at Norge er et ekstremt beskjedent og pragmatisk land. Ingen steder kunne vi se sløsing med midler, og heller ikke opprettelsen av grandiose bygninger, ornamenter osv. De er ekstremt pragmatiske på alle måter. Personlig forklarer jeg det med at landet er fattig på ulike ressurser. På den annen side er de ekstremt rike på olje. For rundt 60 år siden fant de disse forekomstene og det var på dette grunnlaget de bygget sin høye levestandard. Så vidt jeg vet er Norge ledende i Europa innen olje- og gassproduksjon. Begrensningen av andre ressurser tvang dem imidlertid klart til å jobbe pragmatisk.
De satser mye på en sunn og økologisk livsstil. Det finnes nå ladestasjoner for elbiler nesten overalt. Det jeg har lagt merke til er at vanlige biler er enten hybrid eller elektrisk. Andre på gata er knapt synlige. Regjeringen og kommunene jobber tydelig i denne retningen.
Den andre tingen som imponerte meg er det ekstremt velutviklede sykkeldelingssystemet. Skolen i byen Tinset har parkering for minst 300-400 sykler. Noe som betyr at trolig mer enn 90 % av barna sykler til og fra skolen. Det er selvsagt lagt til rette for dette. Hver gate har et sykkelfelt på venstre og høyre side. Noe som jeg tror ville vært veldig bra hvis vi klarte å innføre det i løpet av de neste årene, ikke bare i Botevgrad kommune, men også i Bulgaria. Vi må jobbe i denne retningen.
Matkulturen deres er bygget på menyer basert på fisk. Landet er rikt på fiskeproduksjon. Og det bidrar også mye til den sunne livsstilen til nordmenn – de har en av de høyeste levealder i Europa. Kvinner lever i gjennomsnitt 83 år, menn – 78 år.
Samtidig har de også problemer som vi også har – det demografiske problemet, for eksempel. Mens kommunene vi besøkte rapporterte om minimal vekst, lider landet som helhet av en aldrende og synkende befolkning, slik tilfellet er over hele Europa. Kanskje fordi de er langt fra sentrum av kontinentet, er det ingen ny tilstrømning av migranter fra Asia og Afrika for å søke oppfyllelse i disse områdene.
Den andre tingen som virkelig imponerte meg – i Norge har de en holdning av små ting / og etter vår forståelse og skala / å skape et produkt som er vellykket på nasjonalt nivå. Jeg kan gi et eksempel på et av landemerkene deres i Tinset – operaen. Det er faktisk et kubeite i fjellet. Eierne av kugården har bygget en bygning på denne tomten, som er forvandlet til en scene. På dette stedet er det ikke strøm, ikke internett, men hvert år i juli holder musikere fra hele Norge konserter. Og det vi også så på bildene – på disse konsertene samles et publikum på rundt 4000 tilskuere hver dag. Her er noe vi også kan lære av. I små landsbyer, avsidesliggende steder, for å gjennomføre interessante prosjekter som tiltrekker seg publikum fra hele landet.
I dette tilfellet er initiativet privat. /Eierskap til skog og jordbruksareal er utelukkende privat/, men staten støtter utviklingen av slike tiltak.
Generelt er klimaet i denne regionen hardt, og staten støtter landbruk, småbruk osv.
Vi var så heldige å være i Norge under den såkalte «White Night». Solen var akkurat på vei ned, det var sol i 24 timer. Men det meste av året – ni eller ti måneder – er det mørkt. Det er en klimatisk begrensning som representerer en stor utfordring.

Hva er levestandarden i disse små byene i Norge?

Levestandarden er ganske høy. Og dette er garantert av høye oljeutbytter. Dessuten eksporteres nesten alt de utvinner til andre land. Statens vannkraft er så utviklet at den kan møte lokalbefolkningens behov. Den store eksporten av olje og gass øker landets bruttonasjonalprodukt betydelig. Vi ble fortalt at gjennomsnittslønnen var rundt 5-6000 euro.
Faktisk – det er viktig å merke seg at olje- og gassutvinning og salg utføres av staten. Mens hos oss, vet du, de mest verdifulle forekomstene – gull, for eksempel – gis til en konsesjon og fortjenesten tas ut av landet.
Det andre som slo meg er at vi ikke har sett videoovervåkingssystemer i disse små kommunene. Det var ingen synlige sikkerhetskameraer på gatene eller i offentlige bygninger. Vi har ikke sett gjerde på nesten noen bane eller eiendom. Tilsynelatende er selvinnsikten deres på et så høyt nivå at de ikke frykter at noen gjør inngrep i eiendommen deres. Vi så ikke tilstedeværelse av politiet noe sted, selv om det selvfølgelig eksisterer som en institusjon. Men vi så ikke patruljebiler eller politi noe sted.

Er det lettere å drive en kommune som du så i Norge?

Jeg tror det er lettere å administrere fra det synspunkt at infrastrukturen deres er helt komplett. Folk er ekstremt rolige, tolerante, uten tegn og årsaker til aggresjon.
Som du vet er Norge et konstitusjonelt monarki. Befolkningen er 5 millioner, men landets areal er tre ganger større enn Bulgaria. Antallet kommuner deres er også mye større – 356, hovedsakelig fordi en del av befolkningen bor på avsidesliggende øyer, de såkalte fjordene. Men landet er delt inn i langt færre regioner /sammenlignet med Bulgaria/ – bare 11.
Ellers er strukturen av deres kommunale administrasjoner i avdelinger lik vår.
Skattene der er imidlertid svært høye – rundt 40-50%. Men det er normalt på deres høye nivå. Faktisk kommer pengene som samles inn fra skatter tilbake til folket i form av ekstremt rik sosial infrastruktur og tjenester. De har sjelden problemer med skatteinnkrevingen. Lovene der er strenge og bøtene er ekstremt høye, men de må sjelden håndheves fordi folk ikke bryter reglene.
Lokale avgifter utgjør en liten andel av kommunebudsjettet – rundt 10 %. Alt annet kommer fra staten.