Det niende verdensmesterskapet for kvinner går av stabelen i formiddag, og forsterker følelsen av at sporten går inn i en ny æra for damer. Den forventes å bli sett i all sin prakt av et globalt publikum på over 2 milliarder seere, med TV-sendinger i over 70 land.
En av dem er Bulgaria, hvor BNT 3 skal vise noen av kampene.
VM i Australia og New Zealand starter fra i dag og frem til finalen 20. august, som arrangeres på legendariske 82 tusen «Stadium Australia». Hjemme for noen av de store kampene innen rugby, cricket og australsk nasjonalfotball, vil stadionet være vertskap for kampen om den niende verdenstittelen for kvinner.
De åtte turneringene til dags dato, som startet i Kina i 1991, er sannsynligvis det mest nøyaktige bildet av sportens utvikling. For 32 år siden slo USA Norge i finalen 2-1, og lagene bodde på de samme hotellene, kjørte dem til stadionene sammen, og kampene varte … 80 minutter.
Kvinnefotballen var helt amatør og tyskerne helte øl på amerikanerne foran trenerne. Attester. Kveldene ble brukt til fest og sang, og formatet på turneringen var 12 lag.
Vertslandene er klare for den store begivenheten
Foto: Getty Images
Fire år senere triumferte nordmennene i Sverige, og slo Tyskland 2-0 i finalen.
Og i gruppespillet ble det spilt en kamp mellom Nigeria og Canada på Helsingborg stadion, sett av – offisielt 250 tilskuere, men bekreftet av arrangørene var de nøyaktig 248. På fotball-VM.
I disse årene var ting helt amatør, med små unntak av profesjonelle lag i Tyskland, Norge og Frankrike. Og på den andre siden av havet, hvor amerikanske kvinner holdt et meget høyt nivå, fordi fotball var det fremfor alt en sport for damer og barn.
I dag har vi VM med 32 lag, slik tilfellet er med herrene. Med en rekke godt betalte profesjonelle stjerner i en tid da FIFA også gir Ballon d’Or til damer og Champions League-kamper blir sett av 90 000 mennesker på Camp Nou. Uten tvil blomstrer kvinnefotballen, og forrige sommers EM 2022 i England knuste forestillinger om faninteresse.
Tazuni – den lille pingvinen, er mesterskapets maskot
Foto: Getty Images
Det forventes nå fulle stadioner (bortsett fra noen kamper i New Zealand) samt kolossal verdensomspennende interesse. Timeplanene er greie i vårt land – kampene holdes om morgenen, men det viktigste er at mesterskapet organiseres, spilles og dekkes, i henhold til standardene til verdensmesterskapet for menn.
Superklassehoteller og baser, mediasentre med alle lag, transport, godt organiserte fanbegivenheter i store byer over hele Australia og New Zealand, og en rekke legender som reiser for turneringen. Ikke bare kvinnefotball, men også herrefotball.
Maskoten (bildet over) heter Tazuni, navnet er hentet fra Tasmanhavet som skiller de to vertslandene, samt den lille pingvinen “enhet” (enhet). Skapningen i seg selv er en pingvinart som bare bor på kysten av New Zealand, noe som gjør den unik på planeten.
Stadionet i Wellington, New Zealand er et av de mest moderne fasilitetene for konkurransen
Foto: Getty Images
Premiefondet er i en annen bane enn de så langt. Totalbeløpet er på 110 millioner dollar, og utdelingen skjer direkte til spillerne.
Mesterne mottar 10,5 millioner dollar, hvorav 4,29 millioner dollar går til forbundet, og 270 000 dollar tas personlig av hver spiller på laget som vinner tittelen.
For lagene som forlater gruppen (16) er det planlagt 1,56 millioner per forbund, samt 30 000 dollar per konkurrent. Dette betyr at lag som Haiti, Vietnam, Panama og Filippinene, som regnes som fullstendige underdogs og sannsynligvis vil tape alle tre kampene sine, med dårlige resultater, vil komme unna med selvtillit – i hvert fall av pengene de har vært i VM.
Favoritter?
USA er fortsatt på toppen av denne listen. Med fire titler av 8 verdenscuper organisert, er det helt forståelig. Inkludert de to siste fra 2015 og 2019. Laget ledes av den nordmakedonske treneren Vlatko Andonovski, som tok over etter tittelen for 4 år siden i VM i Frankrike. Siden den gang har USA vunnet 50 av de 61 kampene de har spilt og ser igjen for sterke ut for resten.
England går inn i løpet som europamestere og nummer to i innsatsen, etterfulgt av Tyskland, Spania og Australia. Rett bak dem er Frankrike, som vil bli fulgt med stor nysgjerrighet på grunn av Hervé Renard, som etter en utrolig vellykket karriere som fotballtrener for menn og titler i African Cup of Nations med Elfenbenskysten og Zambia, har satt seg en helt ny utfordring.
«Stadium Australia» i Sydney – her blir finalen 20. august
Foto: Getty Images
Det blir også minst to store trygge og allerede bekreftede avskjeder på turneringen. Marta, det absolutte ikonet for kvinnefotball, vil trekke seg etter sitt sjette verdensmesterskap med Brasil. Og han vil prøve, som 37-åring, å endelig vinne tittelen som stadig slipper unna ham i Seleção. Marta er også toppscoreren i verdenscuphistorien med 17 mål fordelt på fem kamper.
Megan Rapinho, allerede 38, dobbel verdensmester i 2015 og 2019, og leder for USA-laget, drar også etter mesterskapet. For henne blir den første kampen i turneringen #200 med landslaget. En annen legende, Alex Morgan, ble hentet tilbake til turneringslisten etter å ha gått glipp av nesten 2 år på grunn av fødsel.
Hun har på sin side utrolige 207 kamper og 121 mål for USA, også doble verdensmestere fra de to foregående verdenscupene. Hun har ennå ikke meldt avgang etter dette mesterskapet, men det er ventet.
Men inntil da er det fortsatt tid til å vinne en tittel – fra storfavoritten eller fra en av konkurrentene.
Showet vil være verdt det.
USA – verdensmester i 2019
Foto: Getty Images
