I juli og august gikk Argirovi-brødrene på scenen totalt 30 ganger, og 7. august var de spesielle gjester på «Hopeless Case»-konserten til Bogdana Karadocheva og Stefan Dimitrov i Plovdiv.

– Herr Argirov, sammen med din bror Svetoslav var du spesielle gjester på konserten til Bogdana Karadocheva og Stefan Dimitrov “Hopeless Case”. Når mottok du invitasjonen?

– Dette skjedde da beslutningen ble tatt om å arrangere en slik konsert for noen måneder siden.

– Og hvor mange sanger sang du?

– Vi fremførte 4 sanger. De største hitene som Stefan Dimitrov skrev for oss – “Spring Fatigue” og “Smell the Wind”, samt “Got e” og “Against the Wind”.

– Har du planlagt andre forestillinger eller skal du gi deg selv en velfortjent hvile til slutten av sommeren?

– Vi har dessverre ikke tid til å hvile. I juli og august har vi totalt 30 konserter. Så vi fortsetter denne måneden.

– Jeg tar deg tilbake i tid. Mens du studerer ved musikkakademiet “Prof. Pancho Vladigerov” i Sofia, velger du å spille cello, og broren din – piano. Hvorfor valgte du ulike instrumenter?

– Dette rådet vår musikalske leder ved musikkskolen, Georgi Samardzhiev, til oss. Senere ble han også hjemmeromslæreren vår, men på den tiden visste vi fortsatt ikke at det ville skje. Han var dirigent for «Children’s Wrist»-koret. Som en nær oss sa at vi burde spille andre instrumenter.

– Med broren din har du stått på scenen i så mange år. Har du noen gang kranglet før du deltok, og krangler du ofte?

– Det er alltid noe å snakke om med Svetoslav. Det var også argumenter, noe som er ganske naturlig. Men i meningsforskjellen er sannheten født. Vi er veldig forskjellige mennesker, men vi utfyller hverandre og det er vår styrke.

– Hvor lenge er det siden du hadde en kamp?

– Det var aldri mer enn en halvtime. Aldri.

– Når det gjelder karakterene dine – dine og Svetoslavs, hva er den største forskjellen?

– Svetoslav er en større pessimist, står mer stødig på banen. Mens jeg er mer ambisiøs og mer optimistisk.

– Når oppdaget du talentet ditt for sang, når startet det hele?

– Talentet vårt for å synge ble oppdaget av moren vår da vi var 5 år. Mens han lærte oss forskjellige sanger, prøvde han også ved et uhell å vise oss hvordan vi skulle synge i to deler. Vi ble vant til det så fort at hun ble veldig overrasket. Det var hun som lot oss begynne å lage musikk. For etter 7. klasse var det to veier foran oss. Den ene skulle studere på musikkskolen og bli profesjonelle musikere, og den andre skulle melde seg inn på den engelske videregående skolen i Plovdiv og bli lege. Legestanden har store tradisjoner hos oss. Min far er professor i hematologi og mange av våre slektninger er også leger. Men jeg er glad vi gikk musikkveien.

– Er det noe som fortsatt bekymrer deg før du deltar? Utfører du ritualer før du går på scenen?

– Nei, det er ikke noe slikt. Vi praktiserer ingen ritualer. For oss er møte med publikum den største gleden. Og etter min mening er dette den største gleden for enhver musiker. Dette er kulminasjonen av hans innsats.

– Når dere lager sanger, gjør dere det sammen, eller deler dere oppgavene – den ene tenker på teksten, og den andre – musikken, arrangementet osv. ?

– Vi har aldri skrevet tekster til en sang, men vi har gleden av å jobbe med fantastiske poeter som Alexander Petrov, Mikhail Belchev, Petar Anastasov, Georgi Borisov, Miryana Basheva, Dimitar Kerelezov, kanskje noen jeg kommer til å savne en. I løpet av de siste 5 årene har jeg skrevet mer musikk og produsert alt som kommer ut på “Brothers Argyrovi”. Men jeg spør alltid Svetoslav om å lage sangene.

– Hvor tøff er musikkbransjen og var det en gang du ønsket å gi opp karrieren som musiker?

– Mange ganger sluttet vi aktivt å drive med populærmusikk. Det var på 1990-tallet de store endringene skjedde. Så, i 1997, kom vi tilbake til scenen.

Vi var heldige at sangen vi komponerte den gangen – «Got e» – ble en stor hit og toppet absolutt alle bulgarske hitlister. Det var ekstremt vellykket. Etter det dro Svetoslav til Norge og ble der i 22 år. Det er tilbake her og vi har fantastiske hits som “Against the Wind”, som vi gjorde med fantastiske Toni Dimitrova. Det er et tveegget sverd. Det er veldig vanskelig, etter å ha vært populær, å komme tilbake på scenen, og jeg er glad for at vi gjorde det for andre gang, og med så stor suksess.

– I denne forbindelse sto du på scenen både i Zhivkovs tid og i demokratiets tid. Hva er forskjellig?

– Det er veldig forskjellig. Bulgarsk showvirksomhet er for tiden plassert på en absolutt profesjonell basis. Bulgarske artister konkurrerer på lik linje med verdensartister, fordi det allerede finnes YouTube, Instagram, Spotify. På den tiden var disse kommisjonene og begrensningene som ble pålagt bulgarske kunstnere vanskeligere. Men etter min mening, hvis en person er bestemt og er en god musiker, kan han takle sosialismens betingelser like godt som i dag.

– Er det en sang fra «Argirovi Brothers» som du liker og broren din ikke liker, eller omvendt?

– Når vi lager en sang, selv om det er forskjell i gjennomføringen, for det endelige resultatet, må vi være helt overbevist om at den vil lykkes for å presentere stykket for publikum. Så det var definitivt konflikter når du lagde sangen, men sluttproduktet gjenspeiler fortsatt smaken til begge. Det vil si at jeg og Svetoslav var av den oppfatning at denne sangen skulle presenteres for publikum.

– Hva har du ikke jukset gjennom musikkkarrieren?

– Vi har aldri jukset ved å gi ut kompromiss eller politiske låter. Vi liker ikke politikk. Selv om vi hadde mange tilbud. Kanskje oppfyller vi ønsket til vår bestefar, som før han forlot denne verden ba oss om aldri å engasjere oss i politikk, og vi oppfyller dette ønsket.

– Men du fikk mye støtte fra familien din til å lage musikk?

– Selvfølgelig. Det skylder vi fremfor alt moren vår, som var veldig musikalsk og hadde en veldig rik felleskultur. I stor grad skyldes talentet vårt som musiker også henne.

Han ble født i Plovdiv 23. april 1959. Han ble først uteksaminert fra en musikkskole i hjembyen, deretter fra musikkakademiet «Professor Pancho Vladigerov», hvor han spilte cello. I 1981 debuterte han i ungdomskonkurransen for en morsom sang med broren Svetoslav under navnet duetten “Vega”. Året etter dannet de duoen “Argyrovi Brothers”. De to turnerer sammen og synger på festivaler i Bratislava og Dresden.