Lucille Germain: “Jeg savner min lille rifle”
Det var i 2017 det Vosges-skiskytteren Lucille Germain har bestemt seg for å legge geværet og skiene i skapet. Fra Union (Vosges), hun hadde likevel glimret i de unge kategoriene i skiskyting… men uten noen gang å ha en sjanse til å skinne på internasjonalt nivå. Det var etter en mislykket sesong hun bestemte seg for å gå videre.
Til Nordisk magasin, Lucille Germain, som ble en stiløper anerkjent som kronet verdensmester i lag i 2019, gikk med på å spille spillet “Hva skjedde med dem?” “.
- Når avsluttet du karrieren som eliteidrettsutøver og hvordan var sinnstilstanden din på den tiden?
Jeg vet ikke om vi kan snakke om en karriere siden jeg aldri slo gjennom internasjonalt. Det er min lille anger. Jeg bestemte meg for å henge opp skiene i slutten av 2017 etter en svært komplisert siste sesong resultatmessig. Mentalt var jeg ikke lenger i det. For å være gjennomsiktig låste jeg meg inne i en boble, og fordi jeg ønsket å gjøre ting riktig, gjorde jeg det motsatte. Sove/spise, trene/spise-rytmen passet ikke lenger for meg. Jeg gikk ned i vekt og jeg var ikke lenger fremme på skiene. Jeg tror det var på tide å si stopp. Kanskje jeg burde ha holdt ut, men jeg lyttet til meg selv og jeg angrer ikke på at jeg tok denne avgjørelsen.
- Hva var det vanskeligste for deg rett etterpå? Hva gikk du glipp av?
For å være ærlig var stoppet mitt på skiskyting mer en lettelse og befrielse enn en vanskelig tid. Det jeg savnet mest var praksisplassene med komiteen i Oberhof eller Notschrei og alle de gode stundene som følger med. Jeg savner også den lille riflen min. Jeg elsket å skyte og følelsene det ga. Jeg fikk litt hjertesorg da jeg solgte den, men den er i gode hender siden det var kusinen min som hentet den. [Nolan Claudel, NDLR] !
- Hvis du hadde muligheten til å delta i en konkurranse, hva ville det vært? Hvilken nåværende idrettsutøver vil du konkurrere med?
Jeg har alltid drømt om å kjøre et flott løypeløp sammen med Emelie Forsberg fordi hun er en kvinne jeg beundrer og som inspirerer meg mye. Jeg hadde denne sjansen, i all ydmykhet, i år under World Trail Championships i Innsbruck. Jeg har ikke noe spesielt løp bortsett fra å kjøre Birkenbeinnerennet en dag fordi det er et legendarisk løp og på toppen av det er det i Norge! Men en dag har jeg lyst til å konkurrere sammen med Therese Jogaug, kanskje på en sti hvem vet? I alle fall er disse tidene over 10 km virkelig stratosfæriske!
Den lille anekdoten er at jeg hadde sjansen til å løpe sammen med Laura Dahlmeier i 2019. Ikke i skiskyting, men i stiløping, under verdensmesterskapet i fjellløp i Argentina. Jeg snakker om denne kvinnen som knuste verdenscuppene i skiskyting i noen år…
- Tvert imot, hva savnet du minst?
Uten å nøle ski-hjulene! Jeg var ingen stor fan, og hvis jeg kunne løpe eller sykle for å erstatte ham, var det uten å nøle. Det jeg klarte meg uten var også rundturene til Bessans. Fra Vogesene er det verdens undergang! Jeg har alltid håpet at kalenderen bare ville påtvinge oss en fransk cup der. Ah, den siste tingen er vedlikeholdet av skiene og riflen…
- Hva var veien din etter endt karriere?
Kort tid etter skiskytterstoppet mitt gjorde jeg det jeg ville. Jeg var ved IUT i Annecy i skistudieklassen. Vi var ledige om vinteren så jeg fikk god fremgang på instruktørdiplomet og begynte å løpe. Det fungerte ganske bra for meg, og kort tid etter, i 2019, ble jeg kontaktet for å bli med i Sidas Matryx-teamet, en uavhengig stistruktur på høyt nivå. Jeg nølte i noen uker, redd for å falle tilbake til det jeg hadde opplevd med skiskyting, og så endte jeg opp med å si ja, jeg hadde ingenting å tape. Etter dette avstemte jeg frem til i fjor, studier og idrett.
- Hva er ditt nye liv?
Jeg fullførte mastergraden i sportsmarkedsføring og ledelse i Chambéry i fjor og ble ferdig med diplom som nordisk skiinstruktør i vinter. Endelig ferdig med studiene og det er en sann lykke!! Jeg forlot også mitt hjemlige Vosges for å nå fjellene i Savoy. I dag, og siden denne sesongen, er jeg en semi-profesjonell løypeutøver, iført fargene til Team Sidas Matryx i 5 år nå. For å opprettholde en balanse i livet underviser jeg vinteren ved ESF Champagny-en-Vanoise og overvåker Bozel skiklubb på deltid. Å gjøre lidenskapen hennes til jobben hennes og bruke erfaringene mine som skiløper til å trene unge mennesker er en fin balanse. Dette nye lille livet passer meg perfekt!
- Når noen oppdager fortiden din på ski, hva er deres reaksjon?
Jeg snakker vanligvis ikke om fortiden min … med mindre jeg får spørsmål. Følget mitt kjenner fortiden min som skiskytter, men det hender noen ganger at emnet kommer opp og det gjør meg glad å snakke om det eller svare på spørsmålene deres om hvordan skyting fungerer eller å forklare de forskjellige løpsformatene.
- Hvordan vil du si at fortiden din som idrettsutøver har hjulpet deg mest?
Jeg tilbrakte flotte år i skiskyting, og dette er opplevelser som vil tjene meg hele livet. Skiskyting ga meg verdier og ferdigheter som jeg visste hvordan jeg skulle bruke i min nåværende sportslige praksis. Jeg stoler på feilene jeg gjorde i skiskyting med mat eller treningsmetoder for ikke å gjengi det samme. I løpet av disse årene fikk jeg også vakre møter og opplevde vakre følelser. Jeg vil beholde minnene hans i lang tid.
- Hvilken plass har Norden i ditt nåværende liv?
Som jeg nevnte ovenfor, jobber jeg om vinteren i Bozel skiklubb og jeg underviser i ESF, så mye for å fortelle deg at historien min med langrenn ikke er på langt nær over! Jeg fortsetter å gå på langrenn om vinteren fordi det utfyller løypekjøring, men jeg blir stadig flinkere til å kjøre skiturer. Det er klart jeg elsker å følge verdenscupene i skiskyting og langrenn. Jeg følger resultatene og prøver å være oppdatert med nyhetene om skiløpere som Hugo Lapalus og Paul Combey som jeg var sammen med på IUT, skiskytterne, men også Delphine Claudel som jeg kunne se igjen under en aktiveringsdag med vår felles partner Baouw. Så jeg beholdt noen lenker, men timeplanene deres er ganske travle og forskjellige fra mine. Jeg holdt endelig god kontakt med pensjonerte skiløpere!!
Alle “Hva skjedde med dem?” “av Nordisk magasin
De siste fem nyhetene
