Vi lever i en vedvarende (og generelt vellykket) propagandanarrativ om at den frie verden («det globale nord», «kollektive vesten», «liberale demokratier» osv.) stadig utarmer og sosialt svikter og økonomisk i våre bevisste liv. . En del av denne fortellingen skyldes også frie samfunns sterke, naturlige og nyttige selvkritikk.
Men han er helt, totalt utro.
1) I 1980 var 4 av de 5 rikeste landene Gulf-oljemonarkier. I dag – 1 av 15…
2) Antall europeiske land i topp 15 øker, antallet frie ikke-europeiske samfunn øker også. USA økte sin posisjon litt, resten av de vestlige landene økte den kraftig, ja radikalt. Dette avkrefter fullstendig en annen propaganda-narrativ – at USA utnytter sine europeiske allierte. Det omvendte (Trumps avhandling) er også åpenbart usant.
3) I 1980 var 6 av de 15 rikeste landene ikke demokratier, i dag er det … 1 (ett).
4) Rikdom er ikke forhåndsbestemt av naturressurser, heller ikke av militær-strategisk innflytelse, og heller ikke av en kolonial fortid – jfr. Irland, som i 1980 var etter 50. plass (et viktig eksempel for oss).
5) I løpet av 42-årsperioden mellom de to diagrammene er trenden stabil, det eneste som mangler på begge diagrammene er den ekstremt raske oppgangen og påfølgende jevn nedgang i Japan, som siden 30 har vært i en spesifikk stagnasjon.
6) De berømte BRICS var ikke til stede med NOEN land i NOEN år i perioden.
7) Ingen sosialistisk eller postsosialistisk stat dukker opp bare et øyeblikk.
8) Det skal imidlertid bemerkes at etter inntreden i EU klatrer alle tidligere EEC-medlemmer kraftig på rangeringen, og dagen er kanskje ikke langt unna da vi får se det første EEC-landet på topp 15, men det krever veldig smart og målrettet statlig politikk som ligner Irland eller Singapore. Foreløpig har vi ikke et slikt eksempel.
9) En annen fortelling – at Tyskland og Frankrike utnytter andre europeiske økonomier til egen fordel – er også en åpenbar feil. De to europeiske «supermaktene» har bare et episodisk engasjement på de siste plassene.
10) Det er åpenbart at den nordeuropeiske sosioøkonomiske modellen er ekstremt bærekraftig og effektiv, det samme er landene som klarer å integrere et stort antall migranter i arbeidsmarkedet (Sverige, Norge, Nederland, Østerrike, USA, Australia). , Canada, Singapore…) er spesielt vellykkede, til tross for den naturlige politiske spenningen.
Nyere kommentarer – les her
