Frankrike har tatt enda et skritt mot å forby religiøse klær og symboler på offentlige steder. Paris ønsker å slutte å bruke det som kalles abaya, et langt ytterplagg som noen muslimske jenter bruker om sommeren, på skolen.
Etter å ha tiltrådt i slutten av juli, kalte den franske utdanningsministeren Gabriel Attal det å gå på skolen iført abaya for en “religiøs gest”. Han kunngjorde at han hadde til hensikt å iverksette tiltak mot dette tiltaket. Lærerforbundet hadde tidligere etterlyst en klar avgjørelse i saken. Årsaken er at flere og flere skolejenter bruker abayaen til skolen. Totalt ble rundt 4700 slike saker meldt til myndighetene i fjor. Ifølge den største muslimske organisasjonen i Frankrike er ikke abaya et religiøst plagg. Landets venstreorienterte politikere protesterte også mot de foreslåtte forbudene, men til ingen nytte.
Den sekulære staten i Frankrike
Frankrike oppfattes som et sekulært land hvor stat og religion må skilles strengt. Den tilsvarende loven ble vedtatt i 1905 og dens opprinnelige formål var å avvise katolisismens innflytelse.
I dag rammer denne inndelingen hovedsakelig islam, selv om den praktiseres av en liten del av befolkningen. Muslimer utgjør omtrent åtte prosent av franskmennene. Ifølge flertallet er sekularisme en grunnleggende verdi for republikken, viser sosiologiske undersøkelser. Bare noen få franskmenn definerer seg selv som religiøse.
Hva er tillatt og hva er forbudt?
Allerede i 1994 i Frankrike en lov som forbyr bruk av godt synlige religiøse symboler i skolen trådte i kraft. I 2004 fulgte det totale skjerfforbudet. Det jødiske hodeplagget, yarmulken, samt de store kristne korsene er også forbudt i franske klasserom.
Siden 2010 har det også vært forbudt å bruke heltrekk som burka utenfor skolen. Siden 2018 må også parlamentarikere avstå fra å bære symboler som kan demonstrere religiøs tilhørighet. I Frankrike er det forbudt å bære et skjerf overalt i offentlige etablissementer, bortsett fra i Alsace. Det er ingen religiøse klasser eller offentlige julefeiringer i landet. Private selskaper har også rett til å forby bruk av hodeskjerf.
Belgia i fotsporene til Frankrike
I Belgia, som også har en lang kolonihistorie og hvor andelen muslimer er fem prosent, har det også en stund vært debatt rundt bruken av religiøse symboler. Siden 2011 har det vært forbudt å bære hele sløret på offentlige steder. Belgia ble dermed det andre europeiske landet etter Frankrike som forbød burka. Personer som ikke følger disse reglene kan til og med bli fengslet i noen dager. Det er imidlertid ingen generelle restriksjoner på bruk av hodeskjerf.
Tyskland og religioner
Tyskland, i mellomtiden, er langt fra fransk sekularisme: Grunnloven gir ikke streng separasjon. Staten bør være nøytral og tolerant overfor alle verdenssyn og religioner. Den og de kristne kirker er nært knyttet sammen og opprettholder samarbeid på mange områder.
Men med tanke på islam er situasjonen annerledes. Skjerfdebatten har pågått i flere tiår – utløst av en klage fra den tysk-afghanske læreren Fereshta Ludin, som ble nektet å utøve yrket sitt på grunn av å ha på seg et skjerf.
På det tidspunktet ble ikke anken tatt til følge, men i mellomtiden er situasjonen for muslimske kvinner som bærer hodeskjerf annerledes: Den ene etter den andre har alle føderale provinser autorisert kvinnelige lærere til å bruke skjerfet. Noen steder er det fortsatt forbudt med hodeskjerf i rettssalene, selv om det ofte brukes kors der.
Hvilke andre land har forbudt sløret?
Og i andre land er det forbudt å dekke hele ansiktet, det vil si å bære burka i utdanningsinstitusjoner og til og med på offentlige steder.. De er blant dem Nederland, Norge, Østerrike Og Danmark.
Men det er også mange land som ikke har slike reguleringer. Fra 2019 i 19 europeiske land er det ikke lovlig forbud mot å bruke hodeskjerf eller hel ansiktsdekke på offentlige steder. De er blant dem Estland, Finland, Hellas, Storbritannia Og Sverige.
