I anledning Wardrunas konsert på årets Motocultor Festival ga Einar Selvik, frontmann i det norske neofolkbandet, et intervju til Tetralens for MetalZone.

Selvik gjorde først sitt navn bak trommene til black metal-bandet Gorgoroth, men siden 2003 har han viet seg til Wardruna, hvis siste album, Kvitravn, ble gitt ut i 2021 via Columbia Records.

Når Tetralens spør ham om hans 20 år lange karriere og spør ham om han tar seg tid til å se tilbake på det han har fått til, svarer han: «Jeg tenker egentlig ikke over det. Andre mennesker tenker på det, men jeg gjør bare mine ting og fortsetter å jage sanger. Jeg vil dvele ved disse tingene når jeg blir gammel og ikke lenger har muligheten til å gjøre alt dette. Samtidig er jeg takknemlig for å kunne gjøre dette arbeidet hver dag. Det at musikken vi lager og spiller snakker til folk på et slikt nivå er selvfølgelig en dyp ting. Det er en ære for meg å være en del av dette eventyret. Så ja, så lenge jeg har noe å si så fortsetter jeg. Og den dagen jeg ikke har mer å si, slutter jeg. Så her er det 20 år til, forhåpentligvis!”

Den produktive musikeren diskuterer deretter de ulike musikktypene som har dukket opp i Norge, fra black metal til skandinavisk folkemusikk, og hva som gjør dem unike: «Jeg kan bare snakke for meg selv, men grunnen til at jeg elsket tidlig black metal, så vel som tradisjonell musikk, er at på alle disse områdene er ideene bak musikken like viktige enn selve musikken. Det kan til og med være viktigere enn hvor fort du spiller eller hvor bra instrumentene dine låter. Teknikken er sekundær. Det er mer et spørsmål om følelser, om følelse, om atmosfære. Det var dette som ga black metal dens enorme kraft i de tidlige dagene. Da det forsvant, mistet black metal kraften. Men det er ikke unikt for metall eller det vi gjør. Dette er noe som også finnes i begreper om verdensmusikk, slik som i det gamle historiske begrepet ‘musica mundana’. Ideene bak musikken er like viktige som selve musikken.»

Han legger til : «Og selvfølgelig spiller naturen en viktig rolle [la musique que nous jouons dans le Nord]. Det er naturen som skaper kultur. Og for oss er det uansett stedet der vi skaper det. Black metal har sitt opphav i miljøet vårt og kulturen i seg selv er formet av det. Vår tradisjonelle musikk er [souvent considérée comme] veldig mørkt, melankolsk og uhyggelig, men vi oppfatter det ikke slik. Du vet, for oss er hun ikke mørk eller melankolsk. Hun er rett og slett vakker.”

På et tidspunkt påpeker han: «Jeg opplever at metalheads har et stort behov for atmosfære, for å bli fysisk beveget av musikalske uttrykk. Dette er grunnen til at mange som liker metal også liker klassisk musikk. Gå og se en klassisk musikkkonsert, og du vil se at det er veldig rørende.»

På spørsmål om hva han synes om allmennhetens nye entusiasme for «hedensk» ​​musikk takket være TV-programmer som Vikings, The Last Kingdom og andre, svarer han: “Det er fantastisk. Hvorfor ikke ønske det? Du vet, det var ikke så lenge siden at rock og metal var en del av mainstream. Hvis folk liker en form for musikk, hvis det gir gjenklang med dem, bryr jeg meg ikke om deres nasjonalitet, alder eller noe av det. Det spiller ingen rolle for meg.»

«Uansett hvor vi spiller i Frankrike, USA, Tyskland eller hjemme i Norge, er det gamle mennesker, barn, folk som skal på jazzkonserter eller klassiske konserter. Det er også metallhoder. Det er en merkelig familie som kommer sammen. Alle etnisiteter er representert. Det er så vakkert og mektig å finne seg selv i det. Så ja, de er alle velkommen.»

Han legger til : “Du vet, det faktum at det snakker til disse menneskene er ikke noe jeg kan kontrollere eller ønsker å kontrollere. Jeg er bare beæret. Og selvfølgelig, bare fordi musikken din vises i et TV-program, gjør det deg ikke automatisk vellykket. Den eneste grunnen til at det var en suksess for oss er fordi folk likte det de hørte. Vi fikk en plattform og heldigvis likte mange som hørte på musikken vår. Jeg er naturligvis takknemlig for dem. Vi kan alltid kritisere TV-serier, videospill eller andre for deres mangel på historisk nøyaktighet. Men de prøver ikke å være det heller. De prøver å underholde folk. Og saken er at jeg vil si at de eliminerte noen stereotyper og de skapte nye… [Rires] Men totalt sett er det veldig positivt.»

Han avslutter på dette punktet med å si: «Det vil alltid være folk som prøver å bruke kultur til religiøse eller politiske formål, som alltid har eksistert. Og det vil alltid eksistere, dessverre. Men hvorfor gi dem mer oppmerksomhet? Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg heller ville fokusere energien og stemmen min på de tingene jeg støtter i stedet for noe jeg er motstander av. Det er så kontraproduktivt.”

På spørsmål om hans ønske om å fortsette å eksperimentere med Wardrunas lyd, innrømmer han: «På en måte føler jeg at jeg alltid jobber på samme måte. Det er alltid temaene jeg jobber med som bestemmer hvilke instrumenter jeg bruker, hvor jeg spiller inn, og alle disse variablene. Jeg prøver å komme så nært som mulig til temaet jeg jobber med. Det er dette som kjennetegner musikken min og det er slik jeg skal fortsette å gjøre det. Jeg vet ikke hvor dette vil ta meg. Jeg prøver bare å være tilstede i øyeblikket og gå med sangene dit de tar meg. Det er planen.”

Om Tetralens

Dette intervjuet ble utført av Tetralens, som også er eier av alle bildene du så ovenfor.

Tetralens er en fotograf med base i Paris. Hvis du vil prate med henne om arbeidet hennes og/eller samarbeide med henne, finner du all informasjonen hennes nedenfor!

TETRAlens samler alle uttrykkene fra mitt fotografiske arbeid, nyere eller flere år tilbake. Jeg presenterer hovedsakelig et utdrag av live-konsertopptakene mine, hovedsakelig fra Metal- og Rock-scenen, samt en liten oversikt over mine andre fotografiske emner, som landskap, detaljer og arkitektur. Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg alltid ønsket å fange gjennom linsen min det øynene mine ønsket å forevige: skarpheten til et lys, styrken til et øyeblikk, mykheten i et blikk, energien til et øyeblikk, de tingene som gjør verden vakrere. Siden jeg var ung har denne lidenskapen fulgt meg i mitt daglige liv eller på mine reiser, øynene mine har konstant sett på naturen, byene og menneskene som en inspirasjonskilde for å gi næring til mitt kunstneriske uttrykk. Den mest emblematiske kanalen er levende musikk, begivenheter der mennesker er en vektor for de mest positive vibrasjonene.