Vi analyserer om det er vilkårlige prisøkninger på grunn av monopoler, sier leder av Expert Council for Economic Analysis, som skal hjelpe regjeringer
– Mr. Nenov, ekspertrådet for økonomiske analyser vil bistå regjeringene, men på emner som han vil velge. Blir det ikke uoverensstemmelse med strømkravene?
– Det er foreløpig ikke kjent hvilken statlig institusjon rådet skal tilhøre. Tanken med at vi velger fagene er å sikre full operativ uavhengighet til rådet, fordi det er viktig at det bygger et omdømme. Vi vil prøve å analysere og skrive meninger om temaer som er viktige for publikum. De er også på agendaen til institusjonene. Men jeg vil presisere at jeg uttrykker min personlige mening og ikke engasjerer ekspertrådet og den norske sentralbanken.
– Under presentasjonen av rådet av visestatsminister Atanas Pekanov ble det klart at dette kabinettet trenger det, og vil de neste trenge deg?
– Jeg håper inderlig at ideen om rådet vil bli vedtatt utover initiativet til Pekanov. Bulgaria trenger en ekspertkapasitet innen kvantitative økonomiske analyser, ved bruk av moderne metoder og modeller og bulgarske data. Det er en nisje for denne erfaringen og disse ferdighetene vi kommer med – bulgarske og utenlandske økonomer, for å støtte denne mangelen på visse ekspertkapasiteter. Og det vil være synd om fremtidige regjeringer bestemmer seg for at det ikke er nødvendig.
– BNP, produktivitet og fattigdom er temaet ditt. Analytiker Boyan Rashev mener at siden vi er mye mindre enn i forrige folketelling, er produktiviteten vår høyere og vi er ikke så dårlige. Har han rett?
– Lavere produktivitet betyr ikke at bulgarerne er mer late. Hvis du ser på hvor mange timer en arbeider jobber i Bulgaria og en i Skandinavia, jobber den i vårt land flere timer. Her er problemet –
hver time som arbeides er mindre
merverdi
Generelt er det mer arbeid i Bulgaria enn i Skandinavia. Med den høyere standarden reduseres også arbeidstiden. Ved å være rikere jobber folk også mindre. For befolkningen kan det faktisk være justeringer. Hver folketelling de siste tiårene har sett en raskere nedgang enn forventet. Det kan være en korreksjon når det gjelder BNP per innbygger, men hvis vi sammenligner med Romania – der synker befolkningen i tilsvarende takt, men BNP vokser raskere. I løpet av det første tiåret av det 21. århundre har Bulgaria og Romania lignende BNP-vekstbaner.
– Er lav produktivitet årsaken til at vi er fattigere? Etter krakket i 1997 holdt vi oss på bunnen av inntektene, og vi sleper fortsatt beina.
– Forholdet mellom produktivitet og fattigdom er sterkt, uten å gå inn på detaljene rundt omfordeling, slik politikerne har bestemt. Høyere produktivitet vil ha en positiv innvirkning på fattigdomsbekjempelse. Spørsmålet er i hvilken grad veksten i økonomien faktisk kan økes. Det trenger ikke å øke særlig mye per år for å ha en merkbar effekt, fordi det er en opphopning.
– Men du tar eksemplet med Romania og Kroatia, som har høyere vekst. Hvorfor?
– I Romania er veksten rundt 5 %, her er den rundt 4 %. I Kroatia er det 7 %, men der har de trolig positive engangseffekter av innføringen av euro. Etter 2009 er Romania i snitt foran oss med 1 % per år og det er akkumuleringer – det er som renters rente, det er effekter over årene. I Bulgaria, selv om veksten økes med 1 % per år, vil de neste 20 årene ha en betydelig kumulativ effekt, veksten vil være 22 % mer. Det trenger ikke være gigantiske engangsøkninger på 7-8 % per år. Med denne ekstra 1 % per år, vil effekten for neste generasjon være påtakelig.
– Men eksperter og politikere sier at ved 7-8 % kunne det merkes av folk. Har de rett?
– Riktignok vil det med en slik økning om 5-6 år være en betydelig høyere effekt, neste generasjon vil ikke vente med å føle det. Men det er et veldig ambisiøst mål, og det er vanligvis en gang.
– Hvert firma skryter av superinvesteringene og kvaliteten på forretningsmiljøet – lave skatter, kvalifisert personale, etc., og vi venter alltid på de store investorene. Tar vi feil i politikk, miljø, hvor?
– Jeg har gjennomgått data om investeringsaktivitet og
etter 2009 står Bulgaria i stå
i investering
Vi snakker ikke bare om eksterne investeringer, men investeringer i hele økonomien, inkludert lokalt næringsliv og enkeltpersoner. Av en eller annen grunn har investeringsaktiviteten de siste 10 årene vært relativt undertrykt. Visst, det er en sykliskitet, det er øyeblikk av forbedring, men generelt er det på et lavt nivå. Jeg ser ikke hvordan potensialet til økonomien kan økes uten at det øker. For å overvinne det, må vi forstå hvorfor det skjer. Dette vil være en prioritet for rådet fordi det er svært viktig å analysere hva som er årsakene og hva som er mulig politikk for å forbedre investeringene.
– Dere går inn for skatteinsentiver for investeringer. Har ikke preferanser og statsstøtte til næringslivet blitt for viktig?
– Når det gjelder økonomisk politikk eller skatteinsentiver for investeringer, må vi være ekstremt forsiktige. Når jeg sier at jeg er for skatteinsentiver, sier jeg også at det er industripolitikk som er effektiv, men ikke alle. Jeg snakker spesielt om politikk gjennom europeiske programmer, offentlige infrastrukturprosjekter. Det er viktig å forstå hvilke som fungerer og hvilke som er dårlige.
– Hvordan påvirker statlige subsidier inflasjonen når den stiger?
– Kvantitativ analyse kan utføres. Vi har én regel – ikke kommenter gjeldende regjeringsvedtak. Men analyser av ulike policyer som har vært på plass frem til 2020, det kan vi gjøre. Problemet for da er at det ikke er nok data. Effektene av subsidier til bedrifter for å redusere energikostnadene kan i prinsippet vurderes, men det tar tid å ha data.
– Det er meldt om inflasjon på over 18 %, og dette i situasjonen der Staten støtter bedrifter for høye strømpriser, lavere moms på energi, på brød, på puber. Hva kan gjøres for en mer rettferdig tilnærming?
– Når det gjelder energitilskudd til bedrifter, er det også en diskusjon i Norge om deres raushet. Jeg vil fortelle deg det teoretiske argumentet for disse energisubsidiene uten å si om jeg er enig eller ikke. Og det er at bistanden vil bryte koblingen mellom økningen i kostnadene for produktet og selve den endelige prisen. For hvis en produsent beregner en høyere pris og produktet hans blir brukt av et annet selskap som mellomledd, så vil også kostprisen på produksjonen hans øke for dette selskapet, det vil også øke prisen, det vil resultere i en prisspiral og inflasjonen vil bli enda høyere. I teorien er ideen å bryte denne koblingen mellom den første økningen i kostnadene for visse produkter og den endelige inflasjonen. Jeg kjenner ikke til effektiviteten av disse tiltakene. De bør, når de introduseres, støttes av analyse. Jeg hører mange mennesker i Bulgaria, inkludert økonomer, si at det i noen sektorer er en økning i prisene over kostprisen og at problemet er monopolisering. Vi har både metodikken og dataene til rådighet for i ettertid å verifisere denne påstanden – om monopolposisjonen til sektorer har endret seg i løpet av de siste tiårene, har økt.
– BNB har publisert en prognose om en nedgang til 2,8 % i BNP-veksten og 0,1 for neste år, en akselerasjon til 3,4 innen 2024. Hva skjer for at det skal bli slike krasj?
– Jeg vet ikke hvilke antakelser de gjør sine spådommer, så jeg kan ikke kommentere. Jeg vil si min personlige mening – det blir en forsinkelse neste år, for året etter vet jeg ikke hvor fort utvinningen vil være. Nedgangen vil komme fra sentralbanker som reagerer på høy inflasjon rundt om i verden, inkludert hos ECB, og øker renten. De vil bare kjøle ned arbeidsmarkedet og økonomisk aktivitet. Federal Reserve er ganske aggressiv i hastigheten den hever renten med, andre sentralbanker følger etter. Fra dette synspunktet vil det være en forsinkelse.
– Hva blir konsekvensene?
– Økning i arbeidsledighet, inflasjonen bør begynne å avta, BNP-veksten vil også avta.
– Er vi inne i en sammentrekningsperiode?
– Jeg vet ikke om det blir en lavkonjunktur, men en nedgang – ja.