I forkant av European Antibiotic Awareness Day viste en europeisk undersøkelse om antimikrobiell resistens at halvparten av europeerne fortsatt feilaktig tror at antibiotika dreper virus. I mellomtiden hadde 23 % av de spurte tatt antibiotika det siste året, det laveste tallet siden 2009.
Dette viser at innsatsen til medlemslandene og EU-kommisjonen for å øke borgernes bevissthet om risikoen for antibiotikamisbruk er betalt. Men det trengs mye mer arbeid.
Antimikrobiell resistens (AMR) representerer en av de største risikoene for menneskers helse og en av de 3 mest alvorlige truslene identifisert av Kommisjonens European Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA) som krever koordineringstiltak på EU-nivå. Nye data utgitt i dag av European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) viser at mer enn 35 000 mennesker dør hvert år av antibiotikaresistente infeksjoner i EU, Island og Norge. Disse infeksjonene fører til ytterligere 1,5 milliarder euro i helsekostnader og tap av arbeidskapasitet i EU.
Eurobarometer-undersøkelse: bare halvparten av de spurte vet at antibiotika ikke er effektivt mot virus
En spesiell Eurobarometer-undersøkelse inneholder en oversikt over europeeres holdning til antibiotika. Hovedresultatene er her:
Antibiotikabruken har nådd rekordnivåer: 23 % av europeerne sier at de har tatt et oralt antibiotika det siste året, det laveste nivået siden 2009. Men disse tallene varierer fra 42 % på Malta til 15 % i Sverige og Tyskland. Rundt 8 % av antibiotika kjøpes uten resept. En stor andel av europeerne er det tok antibiotika uten grunn (dvs. for virale eller bare symptomatiske infeksjoner);
Undersøkelsen viser også en bekymringsfull mangel på kunnskap blant innbyggerne om riktig bruk av antibiotika:
Bare halvparten (50 %) av de spurte vet at antibiotika ikke er effektivt mot virus; Bare 3 av 10 europeere de vet at unødvendig bruk av antibiotika gjør dem ineffektive, at antibiotikabruken først bør stoppes etter avsluttet behandling, at antibiotika ofte har bivirkninger som diaré, og at antibiotika ikke er effektivt mot forkjølelse.
Europeisk senter for sykdomsforebygging og -kontrolldata: skarp økning i antimikrobiell resistens
Nye data utgitt i dag av European Centre for Disease Prevention and Control viser at globalt mellom 2016 og 2020 i EU/EØS har antallet infeksjoner og dødsfall på grunn av antimikrobiell resistens økt betydelig. Mellom 2017 og 2021 har det også vært en økning i antall og prosentandel av invasive infeksjoner rapportert av Klebsiella pneumoniae og Acinetobacter spp. resistente mot karbapenemer, en gruppe antibiotika som ofte bare brukes som en siste utvei.
Total bruk av antimikrobielle midler (primærhelse og sykehus) gikk ned med 23 % i løpet av perioden 2012 – 2021 Dette viser en betydelig reduksjon i unødvendig bruk av disse legemidlene, men forbruket av bredspektret antibiotika har også økt betydelig, spesielt på sykehus. For eksempel økte sykehusforbruket av karbapenemer med 34 % mellom 2012 og 2021.
Hvilke tiltak har Kommisjonen iverksatt for å løse dette problemet?
Den økende trusselen fører til behovet for å bekjempe antimikrobiell resistens gjennom One Health-tilnærmingen, tar hensyn til sammenhengene mellom menneskers helse, dyrehelse og miljøet. Nye EU-regler trådte i kraft tidligere i år for å sikre at de viktigste antimikrobielle midlene for humanmedisin forblir effektive ved å forby bruken i veterinærmedisin.
I dag publiserte kommisjonen også en oversikt over nasjonale One Health-handlingsplaner for antimikrobiell resistens. Undersøkelsen viste det mange medlemsstater vil ha nytte av å styrke One Health-tilnærmingen til antimikrobiell resistens, tar hensyn til virkningen av antibiotika på miljøet. Kommisjonen har også offentliggjort en uttalelse om ekspertpanelet om effektive måter å investere i helsevesenet å håndtere antimikrobiell resistens på tvers av helsesystemet.
Kommisjonen vil i første halvdel av 2023 intensivere arbeidet med antimikrobiell resistens gjennom forslag til rådsanbefaling og innenfor rammen av forslaget til gjennomgang av EU-lovgivning på legemiddelområdet. Senere i 2023 vil EU lansere en fellesaksjon på 50 millioner euro med medlemslandene, Norge, Island og Ukraina om antimikrobiell resistens under EU4Health-programmet (“EU for helse”).
De ble mobilisert innenfor rammen av EUs Horisont 2020-program for vitenskapelig forskning mer enn 690 millioner euro støtte forskning og innovasjon innen antimikrobiell resistens. I løpet av de to første årene av Horizon Europe-programmet er 32,5 millioner euro bevilget til 13 forskningsprosjekter innen antimikrobiell resistens.
Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober endrer seg over tid og slutter å reagere på medisiner designet for å drepe dem. Som et resultat blir infeksjoner stadig vanskeligere å behandle og risikoen for sykdom, alvorlig sykdom og død øker.
European Antibiotic Awareness Day er et årlig europeisk helseinitiativ som finner sted 18. november for å øke bevisstheten om trusselen som antimikrobiell resistens utgjør og viktigheten av forsvarlig bruk av antibiotika. Den koordineres av European Centre for Disease Prevention and Control i samarbeid med World Antibiotic Awareness Week (18.-24. november).
Eurobarometer-undersøkelsen ble utført i de 27 EU-medlemsstatene mellom 21. februar og 21. mars 2022. Du kan se de fullstendige resultatene, inkludert en fordeling etter medlemsstat her.
www.infoz.bg
