Nøkkelen til et langt liv er sport og riktig ernæring, men du må også kjenne til noen av nyansene

Forskere spår at mennesker vil kunne leve opptil 150 år uten store medisinske inngrep. Og hemmeligheten bak et så langt liv er riktig ernæring og sportsaktiviteter. Men det er lett å si og vanskelig å gjøre.

Kostrådene endres hele tiden, og etter hvert som vi blir eldre blir trening vanskeligere. Bærbar teknologi endrer imidlertid vår forståelse av ernærings- og kostholdsbehov og skaper nye muligheter for fysisk aktivitet. Med andre ord, moderne gadgets hjelper oss å spise godt og spille godt for å gå veien til lang levetid.

Slipp diettdagbøkene og kaloritellerne

I 2022 studerte et team av norske forskere påvirkningen av spesifikke matvarer på forventet levealder. Noen av resultatene var ventet. Å spise mer belgfrukter vil øke forventet levealder med ett til fire år. Andre resultater er litt blandede – å spise mer grønnsaker legger til eller tar et år av livet ditt. Men grønnsaker er generelt sunt, så hvorfor er de noen ganger forbundet med redusert levealder? Og hvorfor får noen som spiser belgfrukter bare et “ekstra” år, mens andre får fire? Ikke alle grønnsaker og belgfrukter er like. Bønner inneholder mer jern enn peanøtter og kål inneholder mer vitamin C enn asparges. For å forstå hva vi trenger å spise for å leve et langt og sunt liv, trenger vi en pålitelig måte å måle næringsverdien til maten på.

I 2018 utviklet forskere fra William Taft University’s School of Engineering i USA en håndholdt enhet som oppdager visse molekyler i mat, som glukose og salt. 2 x 2 mm sensoren festes direkte til tannen og overfører radiofrekvensbølger avhengig av matmolekylene den oppdager. Denne teknologien gir en ide om næringsstoffene som kroppen vår mottar. “Teoretisk sett kan vi modifisere det biosensitive laget til disse sensorene slik at de oppdager andre kjemikalier. Faktisk er vi bare begrenset av vår egen kreativitet,” sier en av sensorens utviklere, Fiorenzo Omenetto.

Denne informasjonen er imidlertid bare nyttig hvis vi vet hvordan spesifikke næringsnivåer påvirker helsen. Mat påvirker alle forskjellig. Selv om to personer spiser det samme, kan kroppens reaksjon være drastisk forskjellig. Dette har fått medisinsk teknologiforskere til å utvikle bærbare teknologier for mer nøyaktig å vurdere virkningen av kostholdsvaner. I 2020 kunngjorde Melbourne-oppstarten Nutronimcs et samarbeid med ingeniører fra Royal Melbourne Institute of Technology (RMIT) for å utvikle verdens første personlig tilpassede ernæringsovervåkingsplaster. Den smarte lappen på størrelse med fingeravtrykk måler smertefritt viktige biomarkører for mat og sender informasjonen til appen, slik at brukerne kan overvåke kroppens respons på forskjellige matvarer nøyaktig.

“Denne smarte lappen er en betydelig utvikling innen bærbar helseovervåkingsteknologi,” sier Sharath Sriram, meddirektør for RMITs forskningsgruppe for funksjonelle materialer og mikrosystemer. “Moderne bærbar teknologi overvåker hjertefrekvens og skritt, men overvåker ikke helse på molekylært nivå. Denne nye teknologien går lenger ved å målrette mot spesifikke biomarkører som oppdager livsstilssykdommer som type 2 diabetes. . »

Det er usannsynlig at du vil ha på deg en sensor på tennene eller et plaster for å overvåke kostholdet ditt de neste årene, men det betyr ikke at du ikke vil dra nytte av bærbar teknologi i nær fremtid. Forskere vil kunne spore matinntak og effekter i sanntid. De bærbare sensorene vil hjelpe å gå utover generelle ernæringsråd for å forstå de unike behovene hver person trenger for å leve et langt liv.

Bærbar teknologi gjør fysisk aktivitet til lek

I årtusener har forskere visst at fysisk aktivitet er viktig for god helse. Hippokrates og Galen mente at mangel på trening var ødeleggende. Dessverre mente disse eldgamle vismennene også at tåpelig og overdreven innsats er unødvendig og overdreven, og mange vestlige kulturer har tatt dette til seg. Det var ikke før tidlig på 1900-tallet at forskerne så 2000 år tilbake og antok at intens fysisk aktivitet økte forventet levealder.

På midten av 1900-tallet ble forskere interessert i antall skritt per dag for å kvantifisere fysisk aktivitet. I rundt 50 år har skrittellere hovedsakelig vært brukt i vitenskapelig forskning. På 1990-tallet ble imidlertid en beltebasert aktivitetsmåler utgitt av laboratoriet og ble populær blant treningsentusiaster. To tiår senere har skrittellermarkedet utviklet seg, mye takket være FitBit-enheten.

Fitbit har gjort noe fantastisk. I tillegg til å automatisk registrere daglige skritt, legger enheten inn mål og prestasjoner. Å gå med en FitBit ble ikke bare en fysisk aktivitet, men en lek. Mange bærbare aktivitetsmålere fulgte raskt etter. I 2022 analyserte danske forskere mer enn 120 studier på “smarte” skrittellere og konkluderte med at bruk av disse enhetene resulterte i 1200 ekstra skritt per dag.

Det viser seg at folk er mer sannsynlig å drive med sport hvis de føler at det er et spill.Til tross for 50 års forskning er det fortsatt uklart om noen få ekstra skritt øker levetiden til en person. Danske forskere har avklart dette spørsmålet. For relativt aktive mennesker reduserer ytterligere 1000 skritt per dag dødeligheten med 6 %. For personer med en stillesittende livsstil reduserte ytterligere 1000 trinn dødeligheten med 36 %.

Men ikke alle har råd til en slik luksus som en daglig spasertur. Eldre eller funksjonshemmede trener ofte kun på rehabiliteringssentre og isolert. Følgelig er disse gruppene mindre fysisk aktive og får ikke nivået av kognitiv og emosjonell fordel som kommer fra en eller annen form for lek.

I løpet av det siste tiåret har forskere oppdaget at virtuell virkelighet (VR)-baserte treningsspill kan bli en tilgjengelig måte å trene på, uavhengig av alder eller evne. VR-er er tooppgaver, noe som betyr at de stimulerer hjernen til å ha en samtidig kognitiv og motorisk respons. Med utviklingen av nye spill, spesielt interaktive, forbedres den fysiske og kognitive helsen til en person mye mer effektivt enn tradisjonelle øvelser, for eksempel å leke med andre mennesker. I følge to kontrollerte studier forbedrer en økt med Nintendo Wii-trening det semantiske minnet og eksekutivfunksjonen hos eldre, og 12 til 16 økter har en positiv effekt på korttidshukommelsen og mobiliteten.

Kilde: Tenk stort