Bassoe – Grønn olje: teknologisk forstyrrelse av offshoreplattformer i Norge fortsetter

Awilcos nye plattformdesign

Av: David Carter Shinn

Bassoe – Grønn olje: teknologisk forstyrrelse av offshoreplattformer i Norge fortsetter
Awilocs nye plattformdesign

Neste generasjon halvt nedsenkbare fartøyer med tøffe miljøer er på vei når norsk oljeindustri tar et skritt fremover i sin søken etter optimalisering og bærekraft.


Norge, et globalt senter for offshore boreteknologiutvikling og en pioner innen miljøregulering, har lekt med ideen om den «perfekte» riggen i flere tiår. Hver gang en modell ser ut til å oppfylle de nyeste kravene, vokser listen over ting som operatører og offentlige myndigheter ønsker å ha på plattformene sine.

Det begynte som et banebrytende forsøk på å bore i noen av de mest utfordrende maritime forholdene i verden. Plattformene måtte bare kunne fungere. Og det gjorde de. Derfra ble det funnet nyere og bedre tekniske løsninger og kravene ble strengere.

I løpet av årene, ettersom ambisjonene utviklet seg, designet og bestilte riggeiere nyere, større og mer sofistikerte rigger. De beste plattformene i flåten i dag tilbyr uovertruffen kraft og effektivitet.

I dag er norske myndigheter og operatører som Statoil – som bestemte seg for å endre navn til Equinor for å gjenspeile deres grønnere, mer bærekraftige visjon – mer enn noen gang dedikert til å sikre at offshore borerigger er så miljøvennlige som mulig. effektiv (billig i drift) så mye som mulig. Og de vil ikke stoppe dette korstoget før de slutter å bore etter olje.

De nye operasjonelle mandatene, som markerer den siste forstyrrelsen innen offshore boreteknikk, vil føre til en ny generasjon plattformer for tøffe miljøer.

Jeg må bryte gjennom; Jeg må bevare

Ifølge Oljedirektoratet (OD) står Barentshavet for nesten to tredjedeler av de beregnede uoppdagede ressursene i norske farvann. Denne regionen er også en av de mest uberørte og uberørte stedene på jorden.

Norske myndigheter må balansere innsatsen for bærekraft og effektivitet med behovet for å bore i vanskeligere områder som Barentshavet.

Mens oljeselskaper har boret i Barentsregionen i mer enn et tiår, utvider operatørene nå interessen til større områder og tøffere miljøforhold. Dette vil påvirke hvilke boremidler som foretrekkes (eller kreves).

Det betyr at riggeiere må søke ytterligere fremskritt innen vinterisering, reduserte karbonutslipp og høyere driftseffektivitet, ikke bare for Barentsregionen, men for nesten hele Norge.

Nåværende plattformer vil ikke forsvinne, men det er plass til neste generasjons plattformer

Det nye regelverket vil ikke bety at alle plattformer som i dag opererer i Norge må skiftes ut. Foreløpig betyr dette at trenden med utfasing av eldre plattformer vil akselerere og at eksisterende “premium”-plattformer (CS-60, CAT-D, GVA 7500 og Aker H -6 nylig bygget) vil få lengre kontrakter. , til høyere dagspriser, i vanskeligere områder.

Forventningen om at etterspørselen i Norge vil nærme seg eller overgå tidligere topper for 27 halvstoffer, skaper et scenario som støtter tilstrømningen av neste generasjons plattformer inn i markedet. Basert på data fra Bassoe Analytics anslår vi at det kun vil være 27 konkurransedyktige plattformer som kan operere i Norge de neste årene. Av disse kan opptil seks plattformer forbli utenfor Norge. Det gjenstår bare 16 plattformer pluss CS-60 ECO nylig bestilt av Awilco.

Over tid, ettersom konkurranseutbudet av plattformer fra norsk sektor avtar, vil eierne bestille neste generasjons plattformer for å møte nye krav.

Fremtidige plattformer vil ta teknologien til neste nivå

Den nyeste generasjonen av semi-subs for tøffe miljøer bruker mer drivstoff enn de burde, og fungerer ikke så effektivt som tilgjengelig teknologi kan få dem til å fungere.

For eksempel, i dårlig vær, kan noen av disse riggene ikke betjene boreutstyret fullt ut fordi kraften må viderekobles til deres dynamiske posisjoneringssystem (fordi fortøyningssystemet deres ikke er sterkt nok til å holde plattformen alene på stedet). Dette tilsvarer nedetid, høyere drivstofforbruk og høyere kostnader.

Disse problemene førte delvis til utviklingen av forbedrede design som CS-60 ECO som Awilco bestilte fra Keppel FELS i mars. De fokuserer på mindre ekstra «greier» og mer optimalisering for Norge.

Selv om krav til dynamisk posisjonering (DP) fortsatt vil eksistere på enkelte områder, vil fremtidige plattformer i norsk sektor trolig gi avkall på DP-systemer. De vil gå tilbake til dokkingsystemer som sine forgjengere (men bedre, og med thrusterassistanse). På toppen av det vil de legge til batteriteknologi (hybrid) som gjør at overskuddskraft fra generatorer kan fanges opp i batterier som kan brukes til å drive utstyr som bruker mindre drivstoff. Mindre utslipp, lavere kostnader.

Skrogdesign og layout vil spille en nøkkelrolle. Dagens nyeste design er egnet for operasjoner på dypt vann og områder med tøffe miljøer. Av denne grunn er de større og har høyere forskyvning enn de trenger. Den nye generasjonens skrog vil være mindre og spesifisert kun for middels farvann, med mer effektive fortøyningssystemer i forhold til skrogets størrelse og vekt. Skrogoppsettet vil være rettet mot produksjonsboring med evne til å håndtere horisontale sjakter på dekk.

Digitalisering, kunstig intelligens, prediktivt vedlikehold og smart green future (IGF)-teknologi vil også være i fokus. De skal sikre optimal tilgjengelighet, reduksjon av menneskelige feil og reduksjon av miljørisiko.

Neste generasjons semi-sub-design for Norge kommer

Verft og plattformdesignere investerer i neste generasjons plattformdesign for sektoren for tøffe mellomvannsmiljøer, ettersom det er det eneste som sannsynligvis vil se vekst i tilbudet om nybygg i løpet av de neste årene.

Med koreanske verfts strategi om å gå bort fra å bygge offshore borerigger, kontrollerer Singapore og Kina markedet og vil konkurrere om bestillinger. Selv om vi ikke forventer en boom i bygging av nye anlegg, vil vi se konkurransedyktige priser og flere bestillinger fra etablerte riggeiere og nye aktører gjennom 2019 ettersom forstyrrelsen av offshore-plattformteknologien fortsetter.


Offshore Energy Today har delt artikkelen ovenfor med tillatelse fra forfatteren. Du kan lese originalinnlegget på Bassoe.no

Synspunktene og meningene som er uttrykt i denne artikkelen er forfatterens og gjenspeiler ikke nødvendigvis den offisielle politikken eller posisjonen til Offshore Energy Today.

cristiano mbappe

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *