Donna MITEVA

Bourgazli Mihail Mihailov bygger basketballbaner med egne midler i Norge. Hun populariserte også denne sporten takket være Tik Tok-applikasjonen. Han dro til det skandinaviske landet da han var bare 18 år gammel, nå er han allerede 32, han har en familie som han skapte der, men han opprettholder sterke forhold til Burgas og hans slektninger.

– Jeg pleier å prøve å lage en bane der det er et slags tak – under broer eller markiser. Å kunne leke selv når det regner, fordi været i Norge er veldig ustabilt, sier Michaud.

Fortsatt i henhold til ideen hans, der andre individer deltar, blir barna støttet av personlige midler til å kjøpe sko, lag og basketballer. De er derfor igjen tiltrukket av utøvelse av denne typen sport.

Norsk presse og mer spesielt avisen Fredrikstad blad (Fredriksta blya lyder på bulgarsk) skrev om Mihail Mihailov for denne aktiviteten og for promotering av basketball. Artikkelen kom ut for bare noen dager siden.

Mihail Mihailov er hovedsakelig involvert i streetball

– tre mot tre. Viktige konkurranser står for døren neste år for laget hans, som ennå ikke har funnet noe navn. Inkludert to i Bosnia og Russland. Selv om han bor i Norge, er Mikhail steinhard: «Jeg er en bulgarsk statsborger og jeg skal representere Bulgaria, uansett om jeg spiller i et norsk lag», er han steinhard og legger til: «Vi har allerede funnet et selskap å lage av oss. lag. De vil bli produsert i Bulgaria, nærmere bestemt i min hjemby, Burgas.

Håpet og ambisjonen er at laget skal oppnå gode resultater i utlandet og at dette vil være en del av promoteringen av det bulgarske sportsklærmerket.

Burgazlias tid er i stor grad viet til basketball og dens promotering. I tillegg studerer han for tiden dataprogrammering. Og siden treningen foregår på nett, vil du kunne vie deg til favorittsporten din. Han spiller basketball omtrent 6 timer om dagen.

Mihail bor i Fpedpihstat, en by omtrent 80 kilometer fra den norske hovedstaden Oslo. En liten by med rundt 60-70 000 innbyggere. “Det er ingen måte å sammenligne byen der jeg bor med Burgas. Hovedgaten her er på størrelse med en sidegate i hjembyen min. Det er tre nattklubber og tre kafeer. Som område er byen veldig stor, fordi der er ingen blokker, bare familiehus, spredt og det er vanskelig å flytte fra en til en annen. Det er også et hinder for basketball: folk kan ikke spille, på den ene siden fordi de ikke har rom er langt fra hverandre.

Jeg har satt opp en av basketballbanene ved siden av huset mitt og alle som vil, barn og voksne, kan komme og spille. Jeg ga opp basketball, sier Michaud og innrømmer at nordmenn er veldig forskjellige. Sosialpolitikken her er veldig bra. Alt er veldig tilrettelagt. Men folk er kalde. En bulgarer er en bulgarer. Ideen om å banke på naboens dør og si: «La oss ta en kaffe» finnes ikke her. Det er det jeg savner mye, innrømmer den borgerlige, som vi snakker med på bursdagen hans, i samtale.

Om hvordan han er dedikert til å popularisere basketball blant barn og voksne, sier Micho: “Jeg spilte mye basketball selv da jeg var i Bulgaria. På skolen i Burgas” St. Saint Cyril og Methodius” Jeg var med i teamet. Da jeg kom til Norge måtte jeg slutte fordi denne muligheten ikke fantes, eller for minst 13 år siden fantes den ikke.

I april skadet jeg ryggen på jobben og ble sykemeldt. Fysioterapeuten min anbefalte meg å finne rygg- og benøvelser. Og jeg begynte å spille basketball igjen. Det hjalp meg mye i restitusjonen. Samtidig begynte jeg også å interessere meg for det sosiale nettverket “Tik Tok”. På TIKTOK heter jeg @uxtreme. Og på tre-fire måneder ble jeg den største basketballkanalen i Norge.

Gjennom sine influencer-aktiviteter

pressen blir også kjent med ham, og samtidig når han også sitt publikum og formerer det.

“TikTok er definitivt lettere å nå unge mennesker som bruker sosiale medier mye mer enn de ser på TV eller deltar på direktesendte konkurranser. I de månedene jeg har hatt kanalen har jeg samlet 14 000 følgere i Norge, hvor igjen basketball er ikke en veldig populær sport, så dette er veldig gode indikatorer.

Allerede nå tok Norges Basketballforbund kontakt med meg etter at artikkelen sto i avisen, imponert over det jeg har gjort på så kort tid og ba meg hjelpe dem å promotere sporten. De tilbyr å gjøre intervjuer med spillere fra herre- og dameligaen. Trene med dem og vise treningen deres slik at barna kan se og bli motiverte, sier han.

Han føler seg fornøyd med den kontakten som skapes og det uttrykksfeltet som er tilgjengelig for ham. Men det som er enda lykkeligere er at han mottar ti eller tjue meldinger hver dag fra barn som skryter av hvordan de begynte å spille basketball etter å ha sett videoene hans. “Mitt ønske er å tiltrekke så mange unge mennesker som mulig til basketball, å spille på alle nivåer. Dette er det jeg ønsker å gi videre til mitt syv år gamle barnebarn,” forklarer Mikhail.

Takket være neste års streetball-konkurranser i utlandet, med tre lagkamerater, er Mihail sikker på at han vil kunne promotere favorittspillet sitt enda bedre blant unge nordmenn. Han fokuserte på gateformen for lek fordi den er mye lettere å organisere og passer til landet der han bor.

Han er også hengiven til familien sin: kona Linnea-Margaret og sønnen Gabriel. I løpet av dagen gir han flere timer med leksjoner, deretter tar han barnet til skolen og møter familien. Han studerer på kvelden, han har allerede bestått sin første eksamen. Han skryter av å balansere studiene, familien og basketballen perfekt.

Han holder kontakten i Burgas

med sine nærmeste slektninger – mor, bestemor, bestefar. “Jeg har ikke mange venner som ble i Bulgaria. Jeg deler suksessene mine med moren min. Hun er en veldig viktig person i livet mitt. Hun har alltid hjulpet meg mye, rådet meg. Hun er hovedgrunnen til at jeg er det jeg er nå, og som jeg er ham evig takknemlig for “Jeg snakker ofte med besteforeldrene mine, som er ganske gamle,” innrømmer den unge mannen.

Mihail konsentrerer sin savnede bulgarske hjertelighet i håp: “Jeg håper at alt blir bedre i Bulgaria. For i vårt land er naturen, klimaet og menneskene bedre. Jeg skulle ønske sosialpolitikken skulle ligne Norges, som er fantastisk, og derfra levestandarden er annerledes.” Han savner også havet.

Og han forklarer unge mennesker at teknologi og sport kan kombineres perfekt, basert på det personlige eksemplet han gir: «Selv om en person bruker datamaskinen, trenger han fortsatt å bevege seg og drive med sport, fordi hjernen ikke kan fungere med full kapasitet. fart hvis det ikke er fysisk aktivitet». Han sier også at sport ikke trenger å være veldig dyrt. “Du kan bare finne to eller tre venner og spille for eksempel basketball. Sport er viktig fordi det gir motivasjon, disiplin og hjelper i utviklingen av personligheten,” konkluderer burgazlia.