Svalbard, en arktisk øygruppe som er hjemsted for flere isbjørner enn mennesker, er på nippet til å bli åsted for en kald krig mellom Norge og EU (EU).

I løpet av de kommende ukene risikerer EU-fiskefartøyer som går inn i farvann rundt Svalbard å bli arrestert og deres eiere straffeforfulgt fordi Norge hevder fiskekvotene der er oppbrukt, melder på linje Politico.eu, meldte Investor.

Debatten om tillatte fangster er en brennende arv fra måten EU omfordelte fiskekvoter over hele kontinentet etter Brexit. Nordmennene hevder at Brussel ulovlig bevilget seg selv en større fisketrål utenfor kysten av Svalbard enn den hadde krav på.

– Det er ikke folkerettslig grunnlag for at EU skal fastsette kvoter i norske farvann, sa Odun Halvorsen, statssekretær for den norske utenriksministeren, til media.

I diplomatisk korrespondanse anklaget Brussel og Oslo hverandre for brudd på folkeretten i forsøk på å fastslå nye torskefangster.

Den politisk mektige fiskerinæringen er i sentrum av konflikten, men geopolitikk lurer i bakgrunnen.

Norge er på vakt mot at EU prøver å skape rettslige presedenser for å forsvare sine interesser i den stadig mer strategiske arktiske regionen, der global oppvarming åpner for flere muligheter for sjøveier og naturressursutvikling.

I diplomatisk korrespondanse sett av Politico, “merket Norge EUs økende interesse for Arktis” og advarte om at juridiske kamper kan ha “utenrikspolitiske og sikkerhetsmessige implikasjoner.”

Brexit har skylden

Avtalen om Storbritannias utmelding av EU skapte konflikt med Norge. EU og Storbritannia har blitt enige om å dele eksisterende fiskekvoter mellom seg, som bestemmer hvor mye fisk av hver art som kan fanges. Som en del av avtalen etter Brexit, bevilget Brussel 24.645 tonn til EU-fartøyer som fisker utenfor Svalbard.

Disse tallene ble umiddelbart bestridt av Norge. Oslo insisterer på at de har enerett til å regulere fisket i regionen og har redusert EU-fangstene rundt Svalbard til nesten 18.000 tonn. – Kontroll av ressursene i våre nasjonale farvann er et spørsmål av grunnleggende nasjonal interesse, så vel som for EU og dets medlemsland i EUs farvann, sier Halvorsen.

Brussel bestrider den norske kvoten og påberoper seg Svalbardtraktaten. Denne traktaten, undertegnet i Paris i 1920, satte begrensninger på Norges suverenitet over øygruppen. I sin diplomatiske melding hevdet EU at Norge hadde diskriminert Brussel til fordel for norske og russiske skip.

EUs fiskerikommissær Virginius Sinkevičius forsikret næringen i et brev som media ble sett i april om at han ville «støtte de juridiske rettighetene til den europeiske fiskerinæringen» og at kommisjonen «analyserer tiltak passende tiltak for å motvirke Norges diskriminerende tiltak. Oslo holder imidlertid fast ved tiltakene de har innført.

Etter møte med Singevičius i februar kalte Norges fiskeriminister Od Emil Ingebrigtsen EU-kvotene for «totalt uakseptabel oppførsel» og sa at ethvert fiske utenfor Norges tildelte kvoter «vil være fiske ulovlig og vil bli sanksjonert av kystvakten etter vanlige regler. sti’.

Mens EU anklager Norge for å bryte folkeretten, sier Oslo at EU-kommunikasjonen «inneholder elementer som kan tolkes som støttende synspunkter som vil undergrave rettssikkerhet og forutsigbarhet, undergrave effektiv miljøkontroll og ansvarlig ressursforvaltning og som en logisk konklusjon kan føre til til potensielle implikasjoner for utenriks- og sikkerhetspolitikk.”

Den kalde krigen intensiveres

Til nå har krigen mellom Norge og EU vært «kald», begrenset til opphetede diplomatiske utvekslinger. Dette vil endre seg nå som fiskekvotene er i ferd med å løpe ut og EU-fartøyer kan arresteres og deres eiere straffeforfølges. Norge insisterer på at implementering av kvoten er «grunnleggende for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene», sier Halvorsen.

Bransjerepresentanter fra Tyskland, Spania, Portugal, Frankrike og Polen forbereder seg til kamp, ​​og signaliserer at de ikke har tenkt å marsjere til Oslos fløyte. Spanias landbruksdepartement sa at det hadde sluttet seg til Tyskland, Frankrike og Portugal for å sende et brev til Cinquevicius. Brevet oppfordrer «kommisjonen til å beskytte EUs legitime rettigheter og interesser i møte med Norges ensidige beslutning i strid med folkeretten».

“Vi vil ikke gi opp kvoten vår,” sier Ivan Lopez, president for Long Distance Advisory Council og president for Spanish Cod Association. – Vi vil fortsette å fiske til EU forteller oss at vi har brukt opp kvoten vår, eller til Norge stopper oss, la han til.

Dick Parlevliet, president i European North Atlantic Fisheries Association, anslår at kvoten nås rundt tredje uke i august. Dersom Norge konfiskerer båtene, mener Parlevliet EU bør innføre importforbud av norsk torsk. “Handelsrestriksjoner er EUs eneste våpen. Men vi håper selvfølgelig på en diplomatisk løsning før eventuelle arrestasjoner,” la han til.

Parlevliet og kollegene forstår ikke det norske spillet. – Beløpene vi snakker om er ekstremt viktige for at ikke hele vår økonomiske modell skal kollapse, sier han. «For oss torskefiskere er det et spørsmål om liv og død. Det gir ingen mening for Norge å starte en handelskrig med sitt største eksportmarked på flere tusen tonn torsk, understreker han også.

López finner det vanskelig å forstå “hvorfor Norge ville være villig til å risikere forholdet til EU for rundt 5000 tonn torsk, spesielt når det har kvoter på nesten 400 000 tonn… Dette har ingen mening,” sa han.

Han antyder at Oslo kanskje vil vurdere mer enn bare torskekvotene, siden 1920-traktaten regulerer alle øygruppens naturressurser. “Det er enklere og billigere å diskutere torsk enn mer verdifulle ressurser,” kommenterte Lopez. «La oss for eksempel huske at Norge nettopp har annonsert 164 nye oljeleteblokker i Arktis – dette ville være nettopp disse farvannene. Det er klart at det er andre interesser, la han til.

Uklare tiltak

Brussel advarte Norge i sin siste diplomatiske kommunikasjon i juni om at implementering av den nye kvoten ville skade det generelle forholdet mellom EU og Norge. Mens de truet med å «ta alle nødvendige korrigerende tiltak for å bekjempe Norge», spesifiserte ikke Brussel tydelig hva konsekvensene ville bli.

En talsperson for EU sa at «EU mener at riktig gjennomføring av Parisavtalen er i interessene til alle parter, inkludert Norge» og at kontakten med Norge fortsetter.

Næringsrepresentanter viser til at Norge er midt i valgkampen i september. Kommisjonen ønsker kanskje å vente til norske politikere får litt større politisk handlingsrom. I mellomtiden står fiskere overfor en reell trussel om forfølgelse så vel som økonomisk usikkerhet.

På spørsmål om virkningen av «feberkrigen» på forholdet mellom EU og Norge, svarte Halvorsen at de to landene «er langvarige strategiske partnere med felles verdier og vi jobber tett for å finne felles løsninger på felles utfordringer, og bredden i forholdet vårt er et bevis på det.”

Disse kommentarene ble imidlertid ikke godt mottatt av fiskerne. “Hvis et parti vinner valget på bekostning av oppløsningen av EU og fremtiden til dens fiskeflåte, betyr ikke dette at forholdet til Norge er så ærlige som de burde være,” sier Lopez, skriver Investor.