Bulgaria er det eneste EU-landet som rapporterer stigende trender i kreftdødelighet hos menn og kvinner de siste 10 årene. Det er klart av kreftprofilen hans i European Cancer Inequality Register for alle EUs medlemsland, Norge og Island.
Dataene ble presentert kort tid før Verdens kreftdag – 4. februar – av Kommisjonen og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Det er klart at Bulgaria er landet med den laveste aldersstandardiserte forekomsten av utilstrekkelig kreft i EU, noe som mest sannsynlig er et resultat av mangelfull diagnose og registrering av nye krefttilfeller. Kreftdødeligheten er litt lavere enn gjennomsnittet i EU, men trenden er økende.
Dessuten Bulgaria er et av få EU-land som ennå ikke har vedtatt en nasjonal kreftplan.
For de fleste kreftrisikofaktorer, som røyking, alkoholforbruk, overvekt og fedme, viser landet vårt mindre gunstige nivåer sammenlignet med de fleste andre EU-land. Dette kan delvis forklares av de inkonklusive resultatene av enkelte forebyggings- og helsefremmende politikker, kombinert med begrensede ressurser til folkehelseintervensjoner.
Mange dødsfall kan forhindres ved høyere forekomst av HPV-vaksinasjon.
Det bemerkes at Bulgaria har ikke et nasjonalt program for befolkningsbasert kreftforebygging og tidlig oppdagelse av bryst-, tykktarms- og livmorhalskreft.; dette påvirker den lave screeningsdekningen i staten. Landet vårt er blant EU-landene med lavest screeningrater for bryst-, livmorhals- og tykktarms- og endetarmskreft, samt med svært store sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder screening for livmorhalskreft og brystkreft.
Bulgaria er fortsatt blant EU-landene med den laveste femårsoverlevelsen av pasienter på de viktigste kreftstedene, til tross for forbedringer i perioden 2000 til 2014. Kvalitets- og sikkerhetsindikatorer er ennå ikke utviklet og blir ikke overvåket.
Til tross for den betydelige økningen i kostnadene ved kreftbehandling i vårt land de siste tiårene, forblir de blant de laveste i EU. En av de viktigste faktorene som driver de økende kostnadene for kreftbehandlinger er den kraftige økningen i kostnadene for nye legemidler.
Mer generelt EU-landene brukte nesten 170 milliarder euro på kreftbehandling i 2018.
Et annet viktig funn er det lungekreft er fortsatt den vanligste årsaken til kreftdød.
Det finnes også store ulikheter i kreftdødelighet mellom og innenfor EU-land. Dette kan delvis forklares av ulik eksponering for kreftrisikofaktorer, men også av helsesystemenes ulike evne til å gi rettidig og gratis tilgang til tidlig diagnose, omsorg og behandling av høy kvalitet mot kreft.
Profilene viser at identifisering av utfordringer og deling av beste praksis mellom medlemslandene kan hjelpe land med å overvinne ulikheter i kreft.
Det viser profilene med 26 % av dødsfallene er kreft den andre dødsårsaken i EU etter hjerte- og karsykdommer.
Det er nesten to ganger forskjell mellom land i kreftdødelighet, samt store kjønnsforskjeller.
Det er også eksplisitte sosioøkonomiske ulikheter i kreftdødelighet. Disse forskjellene forklares delvis av forskjeller i eksponering for risikofaktorer som røyking, fedme, skadelig alkoholforbruk og luftforurensning. Generelt har risikofaktorer en tendens til å dominere hos menn og i lavinntektsgrupper med lav utdanning.
Utfordringene som EU-land står overfor med å gi kreftpasienter av høy kvalitet er også forskjellige. Noen land har utstyr, men mangler kvalifisert medisinsk personell, mens andre har et stort antall kvalifiserte leger, men mangler for eksempel strålebehandlingsmaskiner.
Kostnadene til forebygging har økt de siste årene. De representerer imidlertid bare 3,4 % av totale helsekostnader.
Kommisjonen sier den har levert på Europas plan for å bekjempe kreft på rekordtid. 23. januar lanserte EC European Cancer Imaging Initiative for å hjelpe helsepersonell, forskningsinstitutter og innovatører å få mest mulig ut av innovative datadrevne løsninger for behandling og pleie av kreftpasienter.
Den nye rådsanbefalingen om kreftscreening, vedtatt i desember 2022, er også et sentralt element i det EU-finansierte kreftscreeningsprogrammet, som har som mål å tilby screening for bryst-, livmorhals- og tykktarmskreft hos 90 % av kvalifiserte europeereog utvider omfanget til å omfatte lungekreft, prostatakreft og under visse omstendigheter magekreft.
Arbeidet med mer enn 30 aksjoner vil fortsette i år. EF vil legge frem et forslag til en rådsanbefaling om kreftformer som kan forebygges med vaksineog vil også oppdatere rådets anbefaling fra 2009 om røykfrie miljøer for å øke beskyttelsen av innbyggerne mot røyking og bidra til å nå målet om en røykfri generasjon europeere innen 2024.
