Videre er prosessen energikrevende, siden ifølge en studie fra den australske tenketanken IEEFA, avgir den selv tilsvarende 21 % av fanget gass. Teknikken er heller ikke uten risiko, ifølge forskningssenteret som oppgir risiko for lekkasjer med katastrofale konsekvenser. “Å finne egnede lagringssteder og bevare dem er en stor utfordring: CO2 fanget under jorden må overvåkes i århundrer for å sikre at den ikke kommer tilbake til atmosfæren”, advarer IEEFA.
Til slutt frykter noen at utviklingen av denne teknikken vil avlede verdifulle investeringer fra fornybar energi, som er avgjørende for å sikre en effektiv energi- og økologisk overgang og for å holde global oppvarming under den avgjørende terskelen på to grader. “CCS skal ikke brukes for å opprettholde dagens nivå av CO2-produksjon, men det er nødvendig å begrense CO2 i atmosfæren”advarer Morten Jeppesen.
“Kostnadene for karbonlagring må reduseres ytterligere for at det skal bli en bærekraftig reduksjonsløsning etter hvert som industrien modnes,” legger forskeren til. Blant naturvernere er heller ikke teknologien enstemmig. “Det løser ikke problemet og forlenger strukturene som er skadelige”, lammet Greenpeace Danmarks energisjef, Helene Hagel. NGOer er bekymret for bruken av denne teknologien til agrokjemiske og fossile brenselgiganter som f.eks “en gigantisk mulighet til å kompensere for utslippene deres uten å redusere dem fundamentalt”.
