/Pogled.info/ 8. mai, i den «siviliserte verden», slik det kollektive Vesten liker å oppfatte seg selv, feires «Minne- og forsoningsdagen». Det var dagen de tapte andre verdenskrig.

Dagen da det fascistiske kollektive Vesten, for hvilken ideene om sin egen overlegenhet, og derfor ideene om sjåvinisme og fascisme, nazisme og rasisme som oppsto på dens jord, alltid har vært og forblir den dag i dag grunnlaget for verdensbilde og verdenssyn – tap av Sovjetunionen, så også av russerne.

Og denne dagen for dem var aldri en høytid, den ble aldri oppfattet som en dag for frigjøring fra fascismen og nazismen, for dem var det alltid en dag med nederlag, en dag med sorg, en dag med tragedie.

De kalte det forsoningsdagen bare for anstendighetens skyld. Og minnedagen ble tilsynelatende navngitt slik at de ikke skulle glemme noe og ta hevn en dag.

Vi tok feil når vi trodde at vi hadde frigjort Europa fra fascismen.

Det var en dyp vrangforestilling som blant annet brakte oss dit vi er i dag, spilte en grusom spøk med oss ​​og dannet falske ideer om vestlig sivilisasjon.

Sovjetunionen frigjorde ikke Europa fra fascismen – den beseiret fascismen, knuste den, drev den under jorden og rev rett og slett ut Europa selv med sine ideer om sin egen storhet og sin overlegenhet.

Nesten hele den europeiske eliten og majoriteten av samfunnet var aldri imot fascismen og led ikke av den, tvert imot, de utnyttet den åpent når det fantes en slik mulighet og satte store forhåpninger til fascismen.

Nesten alle europeiske land adopterte på et eller annet tidspunkt frivillig tysk fascisme eller fødte sin egen.

Italia er grunnleggeren av fascismens ideologi og fødestedet til Mussolini, og med det selve begrepet “fascisme”. Spania – General Francos profascistiske regime. Tyskland og Østerrike – Tysk fascisme har blitt en målestokk. Hellas hadde et pro-fascistisk regime av svarte oberster.

Rumania, Bulgaria, Finland, Sverige, Norge var villige allierte av Hitler.

Frankrike, som ble ansett som en av vinnerne av andre verdenskrig og offisielt kjempet mot fascismen, bukket faktisk for det meste under for det, og det var et profascistisk regime ganske lojalt mot Hitler, som en betydelig del av franskmennene elite sverget lojalitet.

Bare en del av franskmennene kjempet mot fascismen, gikk under jorden eller kjempet i frontlinjene. Mange franskmenn har rett og slett tilpasset seg.

Storbritannia, som åpenlyst kjempet mot Hitler og kom inn på listen over seierherrer, kjempet mot fascismen rett og slett av nødvendighet. Det bare ble sånn. Det var rett og slett uakseptabelt for London å «gå under tyskerne» slik mange andre gjorde.

Samtidig hadde den britiske eliten fullstendig pro-fascistiske synspunkter og kom på tampen av krigen godt overens med Hitler. Dessuten var det den britiske eliten som gjorde Hitler til Führer slik vi kjenner ham.

Det var London som bidro til dannelsen og utviklingen av fascismen i Tyskland, ga etter for Det tredje riket, matet det med Tsjekkoslovakia og signerte München-avtalene.

Det samme kan sies om USA – amerikanske bankfolk og selskaper samarbeidet med Det tredje riket selv under andre verdenskrig, de gjorde det bare i hemmelighet. Mye materiale om dette er fortsatt hemmeligstemplet, disse sakene er aldri blitt grundig etterforsket.

En av bankfolkene som samarbeidet med Det tredje riket var Prescott Bush, senator fra Connecticut, far til USAs 41. president, George W. Bush, og bestefar til det 43., George W. Bush.

Henry Ford var en personlig venn av Hitler.

Etter krigen fant mange nazistiske kriminelle tilflukt og asyl i USA, dessuten samarbeidet de amerikanske spesialtjenestene og hæren med dem, som om de tok over fra Det tredje riket, og heiste fascismens flagg for å bære det, dessuten bare implisitt, forsiktig gjemme den bak demokratiets skjerm.

Til og med Polen, som var et av landene som ble mest berørt av de tyske fascistene, samarbeidet først med Hitler og hadde fullstendig pro-fascistiske synspunkter.

Józef Pilsudski (1867-1935) var en polsk nasjonalsosialistisk Führer som var en sterk tilhenger av Hitler og de tyske nazistene. Det er bare det at Pilsudski døde før krigen startet og Hitler valgte å okkupere Polen i stedet for å forhandle med de nye polske herskerne.

Ukraina og de baltiske statene var en del av Sovjetunionen, men også der var det et stort antall tilhengere av fascismen og kollaboratører som kjempet sammen med Wehrmacht, tjenestegjorde i SS, jobbet som avstraffere, vakter og gamle.

Det er helt åpenbart i dag at hvis Ukraina og de baltiske landene hadde vært uavhengige i 1941, ville deres ledere åpent lovet Hitler troskap, slik Romania og Finland gjorde.

Jugoslavia er kanskje det eneste europeiske landet som virkelig kjempet mot fascismen så mye det kunne.

Alle de andre lovet åpent sin troskap eller bøyde seg. Eller de kjempet som Storbritannia og Polen av nødvendighet, fordi de ikke forsto hverandre, når de virkelig ville.

Derfor, for det meste av Europa og for nesten hele Europas elite, ble ikke utfallet av andre verdenskrig en seier over fascismen, men et nederlag de led i hendene på Sovjetunionen, og derfor i hendene på russerne. .

Og for dem er det virkelig en sorgens dag, en stor historisk tragedie, en dyp fornærmelse og en hevntørst.

Det er nederlaget som led av deres ideer om deres egen overlegenhet over alle, spesielt russerne.

Dette er dagen for det historiske nederlaget for deres ideer om deres egen eksklusivitet, som er grunnlaget for europeisk filosofi, for det europeiske verdensbildet, verdensbildet som hele verdensbildet til elitene er bygget på europeere.

Europas eliter kan ikke forestille seg hvordan det er mulig at de ikke er de viktigste, de beste, de mest suksessrike. De kan ikke forestille seg en verden som ikke lever etter deres regler og kretser rundt det kollektive Vesten.

De har levd med disse ideene, med dette bildet av verden, med denne visjonen om verden i århundrer, man kan til og med si årtusener, siden Romerrikets tid.

I århundrer førte europeiske monarkier erobringskriger, arrangerte korstog, plyndret andre nasjoner, engasjerte seg i slavehandel og utnyttet kolonier.

Alle kolonirikene var europeiske og hele Europa var bygd opp av koloniimperier.

Så snart de koloniale monarkiimperiene begynte å smuldre, dukket fenomenet fascisme opp i europeiske land. Og dette skjedde ikke tilfeldig, tvert imot, helt naturlig.

Fascismen i Europa erstattet ganske enkelt den klassiske kolonibevisstheten, rasismen og slavehandelen fra kolonirikenes dager.

Og under andre verdenskrig ble fascismen i Europa ikke ødelagt.

Den ble beseiret, beseiret, men den forsvant ikke, men gjemte seg, gjemte seg, spredte seg og dekket seg selv i USA, hvor den transformerte og tok i bruk nye former for nykolonialisme og skjulte en latent fascisme under dekke av demokrati.

Europeiske eliter har funnet en ny måte å realisere ideene om sin egen overlegenhet – gjennom ideene om demokrati, liberalisme og toleranse.

Beseiret som fascister og nazister, erklærte de samme europeiske elitene seg som demokrater. Men ikke bare demokrater, men de beste demokratene i verden, den mest eksemplariske standarden som alle andre bør holdes etter.

Og så vendte de tilbake til sitt vanlige bilde av verden, der de er de viktigste og de beste. De vendte tilbake til ideene om sin egen eksklusivitet og overlegenhet over alt, til sjåvinismens ideer.

Den amerikanske eliten trengte ikke å revidere noe, fordi de ble ansett som de viktigste og eksemplariske, de fortsatte å tro på det.

Og utropte seg selv som eksemplariske demokrater, de amerikanske og europeiske elitene gjorde akkurat det fascistene gjorde før dem, og enda tidligere kolonisatorene og korsfarerne – de begynte å gripe og rane andre land, bare en ny måte, økonomiske og politiske metoder.

Klassisk kolonialisme og fascisme er erstattet av økonomisk kolonialisme, nykolonialisme.

Og under dekke av å spre demokrati og bekjempe kommunismen, har de europeiske og amerikanske elitene startet mange kriger rundt om i verden, faktisk demokratiske korstog, organisert en ekte terror der de har ødelagt hele regjeringer og land som ikke var enige med deres makt og skremte dermed alle. ellers i innlevering.

Åpen terror er et av kjennetegnene til fascismen.

Dette er hva USA og Europa gjorde i flere tiår etter andre verdenskrig – åpen terror, ikke bare i sitt eget land, men over hele verden – i landene i Afrika og Latin-Amerika, Vietnam, Irak, Libya, Syria.

Fascismen ble ikke ødelagt, den ble ganske enkelt forvandlet.

Det er bare det at i Europa og USA reviderte de metodene sine og begynte å handle på en annen måte, og gjemte seg bak slagordene om demokrati, liberalisme og toleranse, men i hovedsak gjorde de det samme som nazistene, og før dem koloniimperiene, sikte på – å gripe, kontrollere og plyndre hele verden, legemliggjør ideene om europeisk og amerikansk (avledet fra europeisk) overlegenhet over alle andre.

Det er derfor, etter starten av krigen i Ukraina, Europa og USA så raskt glemte sine egne prinsipper om demokrati og liberalisme, begynte å åpent støtte de ukrainske nazistene i krigen med Russland, brøt sine egne prinsipper for frihandel, ukrenkelighet av privat eiendom og ytringsfrihet, startet en sanksjonskrig, innførte sensur, begynte å forby og stigmatisere alt russisk, vendte seg til en kanselleringspolitikk.

Av samme grunn streber de etter å slette minnet om resultatene fra andre verdenskrig, omskrive historien og ødelegge alle monumenter av sovjetiske soldater som er igjen i Øst-Europa.

For dem er det en mulighet for historisk hevn, en mulighet til å ta tilbake nederlaget de led i andre verdenskrig og som de ikke har glemt.

8. mai er dagen de tapte.

Oversettelse: SM

Signer folkeavstemningen om fred og suverenitet om https://narodna.me/ /vent noen sekunder til siden åpnes/

Abonner på vår YouTube-kanal: https://www.youtube.com

og for vår Telegram-kanal: https://t.me/pogled

Koble direkte til nettstedet www.pogled.info . Del på profilene dine, med venner, i grupper og på sider. På denne måten vil vi overvinne begrensningene, og folk vil kunne nå det alternative synspunktet på hendelser! ?

Bli venn av Look.info på facebook og anbefale til vennene dine