Denne uken går verdenscupen for kvinner av stabelen i det fjerne New Zealand og Australia. Generelt sett er ikke kvinnefotballen spesielt nært befolkningen i Sentral- og Øst-Europa, men det er riktig at det på kvinneområdet gjøres en enorm innsats for at de også skal tjene mer, og at de kan få mer passende oppmerksomhet, og de for å engasjere seertallene til TV-kanalene som sender kampene deres, og for å nyte minst en brøkdel av æren som deres mannlige kolleger får.
Vi har allerede snakket om hvordan dette forumet kan være en helt positiv katalysator for endring for kvinnefotballen på det grønne kontinentet, og nå er det på tide å introdusere deg for ti av damene vi vil råde deg til å se, da de kan være stjerner i neste verdensmesterskap. Vi vil ikke kategorisere dem, vi vil bare presentere følgende viktige tall for deg. Og det minner vi deg på du kan se alle ligahøydepunktene direkte på BNT 3 fra og med torsdag (20. juli).
Sam Kerr, Australia: Hvis kvinnemesterskapet var en Hollywood-produksjon, ville Kerr vært med. Kerr er den mest gjenkjennelige kandidaten fra en av vertsnasjonene. Han spiller som midtspiss. Hun er Australias ledende målscorer gjennom tidene og bar til og med landets flagg ved kroningen av kong Charles. Hun spilte for Chelsea på klubbnivå, med manager Emma Hayes som beskrev henne som “den beste i bransjen”.
Alexia Putejas, Spania: Du har sikkert hørt dette navnet før. Vinner av Ballon d’Or for kvinner. I løpet av de siste to årene. Figuren hennes er definitivt grunnleggende for spillet – som 29-åring møter hun ofte det spanske fotballforbundet på grunn av urettferdighet angående kvinnefotball. Gikk glipp av EM i fjor sommer på grunn av skade. Det er syv spanske titler og to Champions League-triumfer med Barcelona. Hun regnes som den beste fotballspilleren i verden akkurat nå.
Ada Hegerberg, Norge: Apropos Ballon d’Or-vinnere, så er nordmannen en pioner i denne forbindelse. Hun vant den første Ballon d’Or som ble tildelt damene – og gjorde det i 2018. Noe som virker helt normalt – på klubbnivå har hun allerede åtte franske titler og, husk, seks (6!) Champions Leagues med Lyons. I likhet med Putejas var det problemer med det lokale fotballforbundet, som nektet å spille for Norge i 5 år i protest mot metodene og politikken til kvinnefotballen i landet.
Alex Morgan, USA: Det vakre ansiktet til kvinnefotballen. Det kjekke fjeset som nå har 9 mål på 18 VM-kamper. Samt to VM-titler. Hun er kjent for den spesifikke måten hun feirer målene sine på, og etterligner å nippe til en imaginær kopp te. Han snakket ganske sterkt mot FIFAs opprinnelige planer om å samarbeide med Saudi-Arabia for dette verdensmesterskapet – planer som raskt ble skrinlagt og turneringen flyttet til Australia og New Zealand.
Keira Walsh, England: En grunnleggende skikkelse for det engelske landslaget, som med rette kan være stolt over å ha spilt en fryktelig viktig rolle i erobringen av den europeiske tittelen i fjor sommer. Vant man of the match-prisen i Wembley-finalen mot Tyskland, jeg tror det sier nok. Etter denne triumfen dro han til Barcelona, hvor han vant Champions League. Walshs betydning for England vil bli enda større gitt at startkaptein Leah Williamson ikke vil spille i Championship på grunn av skade.
Alexandra Popp, Tyskland: Med henvisning til forrige sommers finale mellom England og Tyskland, satt Pop ute etter å ha fått en skade i oppvarmingen. Vi får aldri vite om Bundesligaen ikke ville ha vunnet denne kampen hvis den bemerkelsesverdige spissen hadde vært på banen den siste dagen i juli. Og det er ingen overdrivelse – Alexandra har scoret i alle Tysklands kamper på vei til EM 2022-finalen.
Marta, Brasil: La oss snakke om det. Symbolet på kvinnefotball og kanskje det eneste navnet som gjennom årene har oppnådd verdensomspennende berømmelse, sammenlignet med noen av dets mannlige kolleger. Hun har 20 verdensfinalekamper bak seg, der hun scoret 17 mål, men aldri klarte å nå tittelen med Seleção. Vil ikke den siste opptredenen til den 37 år gamle veteranen være hennes suverene øyeblikk? Vi så hvordan en legendarisk spillers siste VM-karriere endte med en tittel i Qatar i desember. Statistikken hans? 175 kamper og 115 mål for Brasil.
Asisat Oshoala, Nigeria: Super Eagles har ikke tapt et verdensmesterskap for kvinner siden 1991, men har bare klart å nå kvartfinalen én gang i løpet av denne perioden. Men nå får de håpe at den ikke så gode trenden endrer seg ettersom de kan regne med den formsterke 28 år gamle Oshoala. I porteføljen hennes finner vi 83 mål på 89 kamper for Barcelona, noe som logisk nok får hennes mentor i Nigeria – Randy Waldrum til å si at “med henne i sine rekker kan Nigeria slå hvem som helst”.
Wendy Fox, Frankrike: Under siste verdenscup var Roosters vertskap og led en bitter skuffelse. Men allerede da skilte Renard seg ut som leder. Hun skilte seg selvfølgelig også ut for sine fysiske egenskaper, som gjør at hun kan dominere hvert punkt i feltet. Etter å ha tilbrakt 17 år i Lyon, har Renard imponerende 32 trofeer i karrieren. I mars i år sa hun at hun ville gå glipp av verdensmesterskapet fordi hun ønsket å beskytte sin fornuft, men etter at Colin Deacon ble sparket og lagkamerat Herve Renard utnevnt, ombestemte hun seg.
Pernille Harder, Danmark: Gikk glipp av det meste av forrige sesong på grunn av skade, men ga likevel et betydelig bidrag for Chelsea i FA-cupfinalen, og hjalp londonerne til å slå Manchester United. I 2020, midt i en pandemi, ble hun den dyreste spilleren i verden etter overgangen fra Wolfsburg til det engelske laget. Tilsynelatende plager ikke miljøskiftet henne i det hele tatt, siden hun nylig og de siste ukene gjorde en ny overgang, og returnerte til Tyskland – denne gangen til Bayern München.
Forfatter: Stefan Georgiev
Følg kanalen vår «Sport på BNT» på Viber
Følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert med de siste sportsnyhetene
Finn BNT på sosiale nettverk: instagram, Facebook, LinkedIn, IKT Tac
