Danmark holder folkeavstemning om tilslutning til EUs forsvarspolitikk

Historisk skeptisk til EUs innsats for å utdype samarbeidet, vil danske velgere velge om man skal forlate landets beslutning for 30 år siden om ikke å delta i blokkens felles forsvarspolitikk, melder Al Jazeera.

Folkeavstemningen i Danmark finner sted onsdag. Det er det siste eksemplet på europeiske land som søker å stramme forsvarsbåndene med allierte som svar på Russlands invasjon av Ukraina.

Dette følger historiske forsøk fra Sverige og Finland på å bli med i NATO – noe som skal diskuteres på et toppmøte neste måned.

Danmarks medlemskap i EUs forsvarspolitikk ville ha en relativt beskjeden effekt på den europeiske sikkerhetsarkitekturen, spesielt sammenlignet med Sveriges og Finlands medlemskap i NATO.

Men Kristin Nissen, en forsker ved det danske instituttet for internasjonale studier, sa at de to tiltakene var «del av samme historie» og vil øke militært samarbeid på et krigsherjet kontinent i Ukraina.

Hun sa at hovedeffekten av å droppe fravalgsbeslutningen ville være at danske tjenestemenn kunne bli i rommet når deres EU-kolleger diskuterte forsvarssaker og danske styrker kunne delta i militære operasjoner i blokken.

Danmark, Island og Norge beskytter Finland og Sverige inntil de blir med i NATO

På alle måter nødvendig hvis de blir overfalt

Danmark, et grunnleggende medlem av NATO, har holdt seg på sidelinjen av EUs innsats for å bygge en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk ved siden av den transatlantiske alliansen.

Det var ett av fire fravalgstiltak danskene krevde før de gikk med på EUs Maastricht-traktat, som la grunnlaget for politisk og økonomisk union.

Avslaget fra 1992 betyr at Danmark ikke deltok i EUs diskusjoner om forsvarspolitikk, dets utvikling og anskaffelse av militære kapasiteter og dets felles militære operasjoner, slik som de i Afrika og Bosnia-Hercegovina.

Danskene har også valgt bort EU-samarbeid på områdene justis og innenriks, fellesvaluta og statsborgerskap.

I en folkeavstemning i 2000 bestemte danske velgere seg for å holde seg utenfor eurosonen og 15 år senere stemte for å beholde retts- og innenriksunntaket.

Den sosialdemokratiske statsministeren Mette Frederiksen ba om folkeavstemning 8. mars, mindre enn to uker etter at Russland startet sin invasjon av Ukraina 24. februar.

Hun oppfordret innbyggerne til å stemme ja til å fjerne unntaket, og sa at det ville “øke sikkerheten”.

cristiano mbappe

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *