Forhandlere fra 175 stater, samt representanter for frivillige organisasjoner og industrier, møtes i Paris på mandag for fem dager med diskusjoner i regi av FNs miljøprogram (UNEP). Mål for disse forhandlingene: å finne felles mål for en internasjonal traktat mot plastforurensning. Til tross for en alarmerende rapport, lover debattene å bli spente. For hvis alle statene er enige om å si at det er nødvendig å kjempe mot plastforurensning, er de langt fra enige om omfanget av innsatsen som skal gjøres.
På den ene siden samlet de mest ambisiøse landene seg i en koalisjon ledet av Norge og Rwanda. Det er medlemmer av EU, Canada, Japan og Senegal. De krever reduksjon av produksjonen, spesielt av engangsplast, forbedring av resirkulering og gjenbruk, men også forbud mot visse farlige kjemiske tilsetningsstoffer og etablering av et prinsipp om at forurenser betaler.
På den andre, mindre ambisiøse land, som veier tungt på den internasjonale scenen. Blant dem, USA, Kina, India, eller til og med Saudi-Arabia og andre oljeproduserende land, råmaterialet som plasten kommer fra. De ønsker ikke å straffe økonomien deres. Ingen måte for dem å redusere produksjonen; det er snarere på behandling av avfall de ønsker å konsentrere sine handlinger. Disse landene er også tilbakeholdne med å ha en traktat som er for restriktiv og å måtte rapportere til FN om felles og strenge mål.
Også å høre på: Frekvens Asia – Plastforurensning i Asia: “Det er ingen global tilnærming”
Engasjementet i denne diskusjonsprosessen til plastindustrien, som veier milliarder av dollar og millioner av arbeidsplasser, vekker også bekymring blant frivillige organisasjoner. Omtrent 175 av dem, ledet av Greenpeace, skrev til UNEP og listet opp en rekke tiltak mot ” utilbørlig påvirkning fra petrokjemiske selskaper i forhandlingene. Deres representanter, spesielt den europeiske foreningen Plastics Europe, vil være til stede på UNESCO, hvor alle profesjonelle, vitenskapelige eller assosiative observatører ikke vil kunne komme inn hver dag, men på grunn av plassmangel.
Det er egentlig ikke normalt at de er der i forhandlingsrommet. Fordi deres mål er å opprettholde utvinningen av olje og gass, å fortsette å produsere så mye plast som mulig.
Joëlle Hérin, ekspert hos Greenpeace
Ett kredittkort per person per uke
Innsatsen i disse forhandlingene er høy ettersom plast, avledet fra petroleum, er overalt: i emballasje, klesfibre, anleggsutstyr, medisinsk verktøy… Og dens årlige produksjon, som har mer enn doblet seg på 20 år til å nå 460 millioner tonn ( Mt), kan fortsatt tredobles innen 2060 hvis ingenting blir gjort.
Også å høre på: Det er ikke vind – Plast: det renner over!
En situasjon som er desto mer bekymringsfull siden to tredjedeler går til spille etter bare én eller noen få bruksområder og mindre enn 10 % av plastavfallet blir resirkulert. Avfall i alle størrelser finnes altså på bunnen av havene, i pakkisen, fuglemagene og til og med på toppen av fjellene. Det er påvist mikroplast i blod, morsmelk eller morkaken. En studie bestilt av WWF ved University of Newcastle i 2019 viste at en person konsumerte i gjennomsnitt fem gram plastpartikler per uke, tilsvarende et kredittkort.
Havet som omgir Japan har således et innhold av plastmikropartikler som er…27 ganger høyere enn verdensgjennomsnittet. Og med god grunn: øygruppen er verdens nest største produsent av plastavfall per innbygger, etter USA. I 2020 avsluttet regjeringen gratis engangsplastposer distribuert i butikker. På den tiden brukte japanerne 30 milliarder i året.
I Japan er ikke betalte plastposer enstemmig
Plast er også et problem for sin rolle i global oppvarming: det representerte 1,8 milliarder tonn klimagasser i 2019, 3,4 % av globale utslipp, et tall som kan mer enn dobles innen 2060, ifølge OECD. Hvis plast var et land, ville det vært den femte største utslipperen av klimagasser i verden. ” Effektene av plast er både produksjon fra fossilt brensel, derfor olje og gass, men det er også alle tilsetningsstoffene som er svært giftige og svært skadelige og som derfor er svært dårlige for miljøet og for helsen vår. Mer enn 700 arter av marine dyr er truet av plastforurensning “, advarer Juliette Franquet, direktør for NGO Zero Waste France, ved mikrofonen til RFI.
Som vertsland for denne andre forhandlingsrunden vil Frankrike lede diskusjonene. Den vil derfor måtte lykkes med å forene ulike meninger, håndtere lobbyer for petrokjemisk industri og miljøaktivister. Tanken er å kunne skissere hovedretningslinjene, eller til og med et første utkast til teksten, før de neste forhandlingssesjonene. Det vil være minst tre til før en endelig traktat, muligens innen utgangen av 2024.
“Toksisitet i plast må være en topp prioritet”
Land som Rwanda, Nigeria, Mali eller Ghana forsvarer en tekst ” høye ambisjoner Medlemmer av en koalisjon av rundt femti stater, de krever en bindende traktat med mål for å redusere plastproduksjonen, spesielt i marine miljøer.
Av de 460 millioner tonn plastavfall som produseres over hele verden hvert år, kommer bare 7 % fra Afrika.
Den andre utfordringen er å bedre identifisere de kjemiske stoffene som finnes i plastgjenstander. For selv om det finnes avtaler, for eksempel Stockholm-konvensjonen, er det svært få selskaper som er forpliktet til å opplyse om sammensetningen av produktene deres. En situasjon fordømt av Ahmed Taimiyu, fra NGO Community Action Network Against Plastic Waste i Nigeria:
«Hvordan kan vi snakke om sirkularitet eller plastresirkulering når vi sirkulerer giftige produkter, det vil si gift. Det er ikke akseptabelt. De første menneskene som utsettes for denne toksisiteten er søppelsamlere som jobber i gjenvinningsanlegg. I Afrika har mange av disse arbeiderne ikke verneklær. Hvordan beskytte dem? Det er myndighetenes ansvar. Toksisitet i plast må ha topp prioritet under forhandlingene i Paris. »
(Og med AFP)
