© picture alliance / Zoonar | Design
Den tyske Forbundsdagen anerkjenner makedonsk kultur, identitet og språk.”
Dette er sagt i utkast til vedtak fra det tyske forbundsparlamentet, som vil bli debattert i kveld av MEP-medlemmer i Berlin. Erklæringen, med tittelen “Aktiv støtte til Nord-Makedonia på vei til Den europeiske union”, ble fremmet av parlamentariske grupper av de tre partiene i den regjerende koalisjonen: Det tyske sosialdemokratiske partiet, De Grønne og Liberalene i Liberal Democratic Party. .
Et annet sentralt punkt i dokumentutkastet er oppfordringen til Bulgaria om å holde fast ved Nord-Makedonias vei til EU, kartlagt av forrige sommers kompromiss, «og å avstå fra å «pålegge ytterligere betingelser».
Dette kan tolkes som en slags støtte til lederne i Skopje, som (sammen med opposisjonsrepresentanter) gjentatte ganger de siste ukene har uttalt at det er mulig Sofia vil stille nye betingelser før forhandlingsstart. Statsminister Dimitar Kovachevski husket at landet hans forhandler om medlemskap med EU, ikke med Bulgaria.
I begynnelsen av teksten til erklæringen heter det: «Året 2023 er avgjørende for Nord-Makedonias europeiske fremtid. Tyskland er fast forpliktet til det europeiske perspektivet til Nord-Makedonia og støtter landet sterkt på veien til EU. .” Avsnittet om kultur, identitet og språk sier:
«Den europeiske union er preget av et stort mangfold av språk og kulturer, og språk er en integrert del av vår felles kulturarv. Språklig mangfold gjenspeiles i programmenes flerspråklighet og institusjonenes praktiske arbeid. Det makedonske språket og kulturen vil berike dette mangfoldet ytterligere. Den europeiske union ser på bevaring av denne rikdommen og dens beskyttelse som en av sine viktigste oppgaver.”
© audiovisual.ec.europa
Statsminister Kovacevskis møte 31. mai med Ursula von der Leyen, president for EU-kommisjonen, i Bratislava på sidelinjen av årsmøtet til den ikke-statlige organisasjonen GLOBSEC.
Parlamentsmedlemmer fra de tre parlamentsgruppene snakker om «utfordringen» med problemene mellom Skopje og Sofia de siste tre årene, og at de, til tross for arbeidet til både land og EU-partnere, ennå ikke er fullstendig overvunnet. «Den tyske Forbundsdagen ser faren for at EU-utvidelsesprosessen igjen vil stoppe opp på grunn av bilaterale tvister», heter det i utkastet til uttalelsen, som ber Nord-Makedonia raskt vedta en endring av sin grunnlov. Eksplisitt inkludere etniske bulgarere i landet. .
CDU/CSU-opposisjonen la også frem et utkast til erklæring til fordel for europeisk integrasjon av de seks landene på Vest-Balkan. Han indikerer at regionen i økende grad blir et sted der tredjeland prøver å påtvinge sine geostrategiske interesser, som spesielt Russland, for å svekke EU:
“I løpet av årene har medlemskap i EU mistet sin appell på grunn av mangelen på forventede forslag, og i noen tilfeller truer mangelen på fremgang i tiltredelsesprosessen tapet av innflytelse fra EU i regionen. Dette er ikke i EUs interesse, og vi må ta aktive mottiltak.”
Slik sett er et av forslagene fra Kristendemokratene utnevnelsen av en spesiell representant for det tyske utenriksdepartementet for Vest-Balkan.
Vedlagt debatten var CDU/CSU-uttalelsen fra et år siden, som sa: «Å påvirke Bulgaria til å slutte å motsette seg åpningen av tiltredelsesforhandlinger med Nord-Makedonia. For å forsvare den første rettidige og samtidige tiltredelseskonferansen for Nord-Makedonia og Albania» (dette er den formelle starten på forhandlinger med EU om tiltredelse – red.anm.).
På en diametralt motsatt posisjon er gruppen “Alternativ for Tyskland”, i spissen for hvilken lederen for “Vazrazhdane” Kostadin Kostadinov, akkompagnert av nestleder Stanislav Stoyanov, møttes i går. “Jeg er ekstremt fornøyd med møtene og samtalene. Jeg mener at vi har inngått et gjensidig fordelaktig og likeverdig samarbeid med partiet som snart skal styre Tyskland,” skrev Kostadinov på sin Facebook-profil.
© facebook.com/belomorieto
Ifølge AfD (vedlagt dagens debattinnstilling fra desember 2022) er Vest-Balkan et territorium med kriminelle gjenger og narkotikasmuglere, etnokulturelle konflikter (inkludert i Nord-Makedonia), jihadister for Syria, radikal islam og ungdom med høy arbeidsledighet, som bare vil oversvømme Tyskland med innvandrere. Derfor er landenes inkludering i EU «urealistisk» og «mot tyske borgeres interesser». I stedet for å være medlemmer, vil det være bedre å samarbeide med disse seks landene for et «privilegert partnerskap» med EU, slik land som Norge og Sveits har gjort.
