En økning i antall fagfolk fra land utenfor EU som skal jobbe i Bulgaria og bidra til veksten av landets økonomi og en reduksjon i ansettelsesprosedyrene, som nå tar måneder, forventes med endringene i lovgivningen som trådte i kraft for noen dager siden. Vi snakker om “blått kort”-dokumentet, utstedt til mindre enn 1000 personer per år med forretningsbehov flere ganger større.
Arbeidsgiverorganisasjonene bemerker at tap av tid på å vente på at institusjonene skal utstede «det blå kortet» fører til reelle tap for bedriftene – av bestillinger, av kunder, av kvalifisert personale som får jobb i mindre byråkratiske land. Mottakerne av det blå kortet er mindre enn 1000 per år og bedriftenes behov når det gjelder kompetanse er minst 10 ganger større.
19. januar vedtok parlamentet endringer i loven om migrasjon og arbeidsmobilitet, foreslått av «Democratic Bulgaria», som lemper på arbeidstillatelsesregimet for høyt kvalifiserte utlendinger fra land utenfor EU i Bulgaria med det såkalte blå kortet. Det ble sist snakket om etter starten av krigen i Ukraina, da det var ventet en tilstrømning av ukrainere til arbeidsmarkedet i Bulgaria. Deres status ble imidlertid regulert av midlertidig beskyttelse, som de kan jobbe med i landet uten spesiell tillatelse for å få tilgang til arbeidsmarkedet. Tilhengere av juridiske endringer forventer økt interesse fra land som er naboer til den militære konflikten – Moldova, Hviterussland, så vel som fra Russland, som provoserte den.
Det er viktig å merke seg at det “blå kortet” er et av alternativene for en utlending fra et tredjeland å begynne å jobbe i Bulgaria, det andre vanligste, men for mindre kvalifiserte personer, er tillatelse til sesongarbeid fra 90 dager til 9 i måneden.
EU-blåkortet er en oppholdstillatelse som gir kvalifiserte utenlandske statsborgere fra EU til å jobbe i et EU-land, men bare i sektoren de spesialiserer seg på. Den tillater innehaveren å reise inn og oppholde seg i et spesifikt EU-land for arbeidsformål. Den har som mål å forenkle prosedyrer og forbedre den juridiske statusen til de som allerede er i EU.
Tillatelsen gir innehaveren rett til å reise inn, reise ut, reise inn igjen og oppholde seg i landet som har utstedt den. Medlemmer av hans familie kan følge ham. Innehaveren av EU-blåkortet og medlemmene av hans familie har rett til å bevege seg fritt innenfor unionen.
Innehaveren av et blått EU-kort nyter de samme rettighetene som innbyggerne i medlemsstaten han er etablert.
Danmark er den eneste medlemsstaten som har trukket seg fra det europeiske direktivet og ikke har utstedt et “blått kort”. De andre landene som ikke utsteder dokumentet er medlemslandene i European Free Trade Association (EFTA): Norge, Liechtenstein, Island, Sveits. De deltar i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, mens Sveits opererer gjennom en bindende bilateral avtale med EUs medlemsland om det frie markedet og tjenestedeling. Selv om EU Blue Card er anerkjent av 25 EU-medlemsland med de samme grunnleggende kriteriene som gjelder for alle, er det ytterligere betingelser hvert land kan stille.
Slik fungerer det i Bulgaria
Oppholds- og arbeidstillatelsen av typen «European blue card» utstedes av innenriksdepartementet, i henhold til art. 33k i utlendingsloven i Republikken Bulgaria.
“Høyt kvalifisert ansettelse” i henhold til arbeidsmigrasjons- og mobilitetsloven /ZTMTM/ er ansettelse av en person som innehar nødvendig kompetanse for det aktuelle ansettelsesforholdet, som er bevist ved et høyere utdanningsdokument oppnådd etter minst tre års studier på en høyere skole.
Hvert år publiserer ministeren for arbeids- og sosialpolitikk en liste over yrker som det er mangel på høyt kvalifisert personell for i det bulgarske arbeidsmarkedet – IT-spesialister, ingeniører, kjemikere, etc.
Ved ansettelse til et yrke fra denne listen skal kandidaten fremlegge et dokument som beviser kunnskap, ferdigheter og yrkeserfaring sammenlignbar med ervervet høyere utdanning, og stillingen i arbeidsavtalen skal samsvare med listens yrke.
Ved stillinger utenfor denne listen må kandidaten fremlegge bevis på minst fem års erfaring i en stilling som kan sammenlignes med den oppnådde høyere utdanningen, innenfor sektoren spesifisert i arbeidsavtalen.
Det er ikke nødvendig at en utlending med rett til langtidsopphold i landet når han i utgangspunktet søker om “blått kort” befinner seg utenfor bulgarsk territorium, men hvis han er utlending trenger han ikke visum.
Etter de siste lovendringene utstedes nå «blått kort» for en periode på mellom minst 24 måneder og 5 år (ved 12 måneder – 4 år til nå). I tilfeller hvor varigheten av arbeidskontrakten med den bulgarske arbeidsgiveren er mindre enn 24 måneder, vil arbeidstillatelsen allerede være utstedt for kontraktens varighet, forlenget med tre måneder, men for maksimalt 24 måneder. Minste varighet på arbeidsavtalen er nå 6 måneder.
Teksten ble beholdt, ifølge hvilken bruttolønnen spesifisert i arbeidskontrakten skal være minst 1,5 ganger høyere enn gjennomsnittslønnen i Bulgaria, som i tredje kvartal 2022, ifølge INS-data, er 1 787 BGN.
I løpet av de første 12 månedene med høyt kvalifisert ansettelse kan innehaveren av “European Blue Card” utføre aktiviteter som oppfyller vilkårene som det ble utstedt under, kun på Bulgarias territorium. Fram til nå var dette mandatet for to år.
Endringene åpner for at personer med internasjonal beskyttelse også kan be om dokumentet. De vil være forsikret i Health Insurance Fund som bulgarske ansatte.
Søknad med vedlegg om utstedelse av kortet sendes til direktoratet «Migrasjon» eller til «Migrasjon» avdeling/sektor/gruppe av de regionale direktoratene i Innenriksdepartementet av arbeidsgiver eller en representant bemyndiget av ham, eller av utlendingen personlig, når han har langtidsoppholdstillatelse, og søknaden er også signert av arbeidsgiver.
Det er 12 obligatoriske dokumenter å fremvise for utstedelse av blått kort, hvorav noen må utstedes av arbeidsgiver. Blant dem, i tillegg til søknaden, er en tidsbestemt arbeidsavtale inngått med forbehold om utstedelse av det blå kortet, et utdrag fra strafferegistret, data om utlendingens innkvartering, medisinsk forsikring.