Del dette innlegget:

Datateknologi forandrer verden, men i jakten på det nye Norge er det lett å glemme at de fleste fremtidige løsninger vil bygges i samspill med det gamle.

Under temaetJakten på det nye Norge”, NTNU, Sintéf, Tekna Og Norges forskningsråd skal arrangere den tradisjonsrike Lerchendalskonferansen i Trondheim. I det som har blitt en av Norges ledende møteplasser for kunnskapsdeling og debatt om samfunnsutvikling, skal deltakerne i år diskutere hvordan vi skal skape nye verdiskapende arbeidsplasser, i en tid hvor omstilling og digitalisering er i gang i næringslivet. , offentlig sektor og utdanningsinstitusjoner.

“Ingen har alt”

Dette er svaret på hvordan vi i det nye Norge skal skape nye suksesshistorier. Utviklingen går så raskt at mange av de som fullfører utdanningen og kommer ut i arbeidslivet opplever at nyervervet kunnskap raskt blir foreldet. Imidlertid vil mange nye sektorer og segmenter utvikles i årene som kommer. Bare fordi vi ikke vet hvilken vei vi skal gå, betyr ikke det at vi ikke bør diskutere fremtidige scenarier. Vi må dele og debattere mer enn noen gang.
En ting som synes klart er at teknologi vil være avgjørende for utvikling og omstilling av de fleste bransjer. Å sikre samspillet mellom dagens løsninger og nye vil være krevende, men nødvendig. Her er tre temaer vi bør ta opp i jakten på det nye Norge.

Bedre, dypere data

Vi har snakket om Big Data i årevis. I mer definerte problemer vil dype data gi en raskere vei til målet. Med dype data mener vi relasjoner om dette emnet, og bransjeeksperter bruker kunnskapen deres til å kritisk sortere gjennom datakilder før kunstig intelligens tar over. Dypdata er svært spesifikke observasjoner og informasjon i et svært begrenset område fra for eksempel sensorer. Mens big data samler inn data fra en lang rekke kilder som kan være relevante for et problem, vil kun den spesifikke informasjonen som etterspørres, samles inn av dype data. Dermed trenger ikke analytikere å “separere” ubetydelige data fra viktige data. Potensialet er enormt.
For eksempel, IBM har begynt arbeidet med sensorer koblet til fingertuppene som kan måle trykk og vibrasjoner, og avsløre tidlige tegn på Parkinsons sykdom. Et annet eksempel er hvordan data fra ulike kilder, inkludert barometriske målinger fra mobiltelefoner over hele verden, nå kan gi svært nøyaktige værmeldinger for hvert lite punkt på kloden. Dette gjøres gjennom vårt meteorologiselskap The Weather Company, og kan lette arbeidet til utsatte yrker som piloter, bønder og ranchere. For de fleste interessenter vil dyp dataanalyse være mer hensiktsmessig enn stordataanalyse.

Innovasjon og kreativitet

Dagens teknologi er smart, men den er ikke smart nok. Du må trene den og vite hvordan du bruker den. Dette krever utdanning og kunnskap. Men vi trenger også noe mer. I 2010 spurte vi 1500 administrerende direktører fra 60 land og 33 forskjellige bransjer om å identifisere hvilken egenskap som var viktigst for fremtidig suksess. Svar: I en stadig mer kompleks verden er kreativitet det viktigste av alt.
Svaret overrasker deg kanskje ikke, men det er ikke nok for at Norge skal bli et konkurransedyktig samfunn i en verden i rask utvikling på stadig mer økonomisk viktige områder. Vi må gjøre som leder for IBM i Norge, Arne Norheim, nylig uttrykte: “Vi må omsette kreativitet til innovasjon. Dette er en krevende øvelse som er undervurdert av mange norske ledere innen politikk, akademia og næringsliv. “. Sverige, Danmark og Finland er alle mer innovative enn oss, etter mål.
Norske ledere må engasjere seg i innovasjonsarbeid. Samtidig må de tørre å miste oversikten over innovasjonstakten. Makten til å skape endring må henvises til organisasjonsnivå. Ledere som ikke tør vil finne seg selv som flaskehalser og innovatører.

Grunnmuren skal forsterkes

Selvfølgelig kommer robotene. Selvfølgelig vil bygningene være intelligente og vil kommunisere med hverandre. Vi vil trolig ha autonome busser i større byer innen få år. Men vi kan ikke oppnå et smart, grønt sosialt samfunn uten et sterkt digitalt fundament. Vi erstatter ikke nødvendigvis løsninger som fungerer godt. Å kombinere eksisterende løsninger med nye skybaserte tjenester er en del av fremtidens digitale fundament. For lite oppmerksomhet rettes mot betydningen av IT-infrastrukturen og digitale plattformer som vi bygger våre tekniske løsninger på i Norge. Mens vi jobber med innovasjon, bør vi samtidig utstyre vår IT-grunnmur. Den bør utformes for å støtte eksisterende løsninger som ikke må skiftes ut, samtidig som den gir grunnlag for videre utvikling.

For å kunne bruke sensorer, kunstig intelligens og dype data er det nødvendig med et IT-fundament som legger til rette for nye løsninger. Selv om arbeidet med disse grunnmurene ikke er synlige, er ikke dette arbeidet mindre viktig.
Med skyteknologi kan bedrifter realisere potensialet til ny teknologi

Dagens teknologi er smart, men den er ikke smart nok. Du må trene den og vite hvordan du bruker den.