Lederen for hovedetterretningsdirektoratet i det ukrainske forsvarsdepartementet, Kirill Budanov, hevder at dronene som traff Kresti-flybasen i Pskov ble skutt opp av Russland, melder den russiske utgaven av BBC.
I en kommentar til The War Zone-publikasjonen sa han: “Vi opererer fra Russlands territorium”, men nektet å avklare om dronene ble skutt opp av det ukrainske militæret eller av russerne.
I følge Budanov ble to Il-76 transportfly ødelagt og fire andre ble skadet som følge av angrepet. Disse flyene brukes til å transportere militær last og fallskjermjegere.
I den øvre delen av flyet er drivstofftanker og en betydelig del av vingespeilet – det var disse seksjonene som spesifikt angrep dronene.
I en krigssituasjon er ikke BBC i posisjon til å umiddelbart verifisere påstandene til krigførende tjenestemenn.
Krigssonen la også ut satellittbilder av Cresty flyplass som viser de ødelagte flyene, samt et skjermbilde av video tatt av det infrarøde kameraet til en av dronene.
Den infrarøde videoen førte til at publikasjonen trodde at dronen som slapp bomben var under kontroll av en operatør. I motsetning til kamikaze-dronen, som med et målhode eller forhåndsdefinerte koordinater kan angripe målet autonomt. Ingen av de kjente bombeflydronene, hvorav mange er utstyrt med improviserte nedstigningsenheter, har slike evner. En slik drone styres av en operatør til klimaks. Dette kan bety ikke bare at angrepet ble utført fra russisk territorium, slik Budanov hevder, men også at dronene ble skutt opp svært nær flybasen.
I går kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelensky at han traff et mål med et nytt våpen i en avstand på 700 km. Han spesifiserte ikke et spesifikt sted, men media koblet uttalelsene hans til angrepet i Pskov onsdag kveld. Pskov ligger omtrent 700 kilometer fra den ukrainske grensen.
Pro-government Telegram-kanaler har spekulert i at dronene kan ha kommet fra de baltiske statene, men denne informasjonen er ikke bekreftet.
Kreml svarte ikke på spørsmålet om angrepet på Pskov kunne ha blitt utført fra Estlands og Latvias territorium. – Det er våre militæreksperters privilegium å trekke slike konklusjoner om ruten til disse dronene, sa den russiske presidentens talsmann Dmitrij Peskov.
Zelensky: Vi trenger 160 kampfly
Ukraina trenger rundt 160 kampfly for å effektivt motvirke den russiske hæren. Dette ble uttalt av president Volodymyr Zelensky. I følge disse ordene har Ukraina så langt mottatt løfter om rundt 60 F-16-maskiner fra USA og flere europeiske land. Blant dem er Danmark, Nederland og Norge.
Hvis antallet jagerfly øker, vil det ikke tillate Russland å ha luftoverlegenhet, sa Zelensky. Tidligere sa det ukrainske flyvåpenets talsmann Yuriy Ikhnat at landet trengte rundt 128 fly.
Problemet med kampfly bestemt til Ukraina har oppstått siden utbruddet av fiendtlighetene i vinter. Til tross for løfter om bistand, er Vesten ennå ikke veldig aktiv i denne forbindelse.
Med drone til Moskva
I går kveld fant et nytt droneangrep sted mot Moskva, meldte ordføreren i den russiske hovedstaden, Sergej Sobyanin. Dronen ble skutt ned av luftvern nær Lyoubertsy, sørøst for Moskva. Det er ikke meldt om skader eller personskader.
Med en annen drone ble området av byen Kurchatov i Kursk-regionen angrepet. Bolig- og administrasjonsbygg ble skadet. Det er et atomkraftverk i Kurchatov. Det ble ikke meldt om skader.
Russland har styrket forsvaret til Krim-brohodet
Som svar på de nylige angrepene har Russland trappet opp sine defensive tiltak rundt den strategiske broen som forbinder dens annekterte Krim-halvøy i Svartehavet med fastlandet, sa britisk militær etterretning sitert av DPA.
Daily Summary of the War in Ukraine, publisert av det britiske forsvarsdepartementet, sier at satellittbilder viser en barrikade av delvis nedsenkede skip bygget av Moskva som en forsvarslinje mot droneangrep fra Kiev.
Russiske militære enheter «bruker en rekke passive forsvar som røykgeneratorer og undervannsbarrierer, samt aktive forsvarstiltak som luftvernsystemer, for å øke påliteligheten av vannveier og redusere skader forårsaket av fremtidige angrep», heter det i den publiserte orienteringen. på “X”-plattformen (inntil nylig “Twitter”). «I den sørlige delen av brua (barrikaden – red.anm.) ligger flere skip, 160 meter fra hverandre», kan vi også lese i teksten.
Russland er avhengig av broen som en viktig forsyningsvei som forbinder Krim med russisk-okkuperte deler av Kherson- og Zaporozhye-regionene i Sør-Ukraina.
Det britiske forsvarsdepartementet har publisert sitt daglige sammendrag av krigen i Ukraina siden Russland invaderte nabolandet i februar i fjor. Moskva anklager London for å spre desinformasjon, sier DPA.
Valg
Lokale valg holdes i russisk-okkuperte ukrainske territorier, rapporterte verdensbyråer. Moskva beskriver som «nye territorier» de ulovlig annekterte landene i Donetsk, Logan, Kherson og Zaporozhye-regionene. Anneksjonen deres ble avvist internasjonalt i fjor.
Likevel har Moskva utnevnt guvernører. De står for tiden på kandidatlistene til president Vladimir Putins parti Forente Russland. Valgene ventes å fortsette frem til 10. september.