Bulgaria, Romania og Kroatia oppfyller vilkårene for Schengen-innreise, og EUs råd bør la dem delta fullt ut i Schengen-området uten forsinkelser. Dette fremgår av et policydokument som ble vedtatt onsdag av EU-kommisjonen.

I årevis har disse medlemslandene bidratt betydelig til at Schengen-området fungerer smidig, inkludert under pandemien og nylig når de ble møtt med de enestående konsekvensene av krigen i Ukraina, sa EF.

Selv om de tre landene allerede er delvis bundet av Schengen-reglene, er den indre grensekontrollen med disse medlemslandene ikke avskaffet og de drar derfor ikke nytte av alle fordelene ved å være medlem av Schengen-området uten indre grensekontroll. Å bli et fullverdig medlem av Schengen-området er et krav for disse medlemslandene og bør derfor få lov til det, forutsatt at de oppfyller vilkårene, forklarte EF.

Ifølge organet vil et utvidet Schengen-område uten indre grensekontroll gjøre Europa sikrere – takket være økt beskyttelse av våre felles ytre grenser og effektivt politisamarbeid. Europa vil bli både mer velstående – ved å eliminere bortkastet tid ved grenser og gjøre det lettere å koble sammen mennesker og bedrifter, og mer attraktivt – ved å dramatisk utvide verdens største delte rom uten indre grensekontroller.

Bulgaria har etablert en sterk grenseforvaltning med effektiv grenseovervåking og systematisk grensekontroll. Kampen mot grenseoverskridende kriminalitet er en prioritet og styres også av internasjonalt politisamarbeid, blant annet med Europol. Schengeninformasjonssystemet er godt etablert. Bulgaria har også vist at de har de nødvendige strukturene på plass for å garantere respekt for grunnleggende rettigheter, garantere tilgang til internasjonal beskyttelse og respektere prinsippet om non-refoulement, forklarer dokumentet.

Til Romania det sies å ha sterk grenseforvaltning av høy kvalitet, inkludert systematisk grenseovervåking og grensekontroll, og også utøve internasjonalt politisamarbeid. Kampen mot ulovlig innvandring og menneskehandel er to prioriteringer som Bucuresti jobber aktivt med. Når det gjelder respekt for grunnleggende rettigheter, har Romania effektive strukturer på plass for å garantere tilgang til internasjonal beskyttelse i samsvar med prinsippet om non-refoulement.

Annen i 2011 fullførte Bulgaria og Romania Schengen-evalueringsprosessen. Rådet erkjente fullføringen av gjennomgangsprosessen i to separate rådskonklusjoner, men det har gått mer enn 11 år siden en rådsbeslutning ble tatt om avskaffelse av indre grenser. Tatt i betraktning tiden som har gått siden 2011, samt for å styrke gjensidig tillit og i anerkjennelse av utviklingen av Schengen-reglene siden 2011, ga Bulgaria og Romania i mars 2022 en felles uttalelse til rådet. Begge land har invitert et team av eksperter på frivillig basis under koordinering av EF for å undersøke implementeringen av den siste utviklingen i Schengen-reglene.

Dette frivillige faktaoppdraget, som fant sted i oktober 2022, bekreftet at Bulgaria og Romania ikke bare har fortsatt å implementere de nye reglene og instrumentene, men også betydelig styrket den generelle implementeringen av Schengen-arkitekturen i alle dens dimensjoner. Dessuten har disse to landene vist en eksemplarisk rekord i implementeringen av Schengen-reglene.

I desember 2021 bekreftet rådet det Kroatia har oppfylt de nødvendige betingelsene for å slutte seg til Schengen-området uten indre grensekontroll. Evalueringsprosessen fant sted fra 2016 til 2020. Den inkluderte et vellykket målrettet verifikasjonsbesøk i 2020 for å verifisere implementeringen av tiltak for forvaltning av ytre grenser. Kroatia har gjort en betydelig innsats for å sikre at ytre grensekontroller er i samsvar med grunnleggende rettighetsforpliktelser.

Spesielt i juni 2021 etablerte Kroatia en uavhengig overvåkingsmekanisme, som sørger for uavhengig menneskerettighetsovervåking av grenserelaterte operasjoner som involverer migranter og asylsøkere, heter det i uttalelsen. Mekanismen ledes av et uavhengig rådgivende styre. Kroatia var det første medlemslandet som innførte en slik mekanisme. 4. november 2022 ble en ny avtale signert for å utvide og styrke den uavhengige tilsynsmekanismen. Denne nye avtalen reflekterer fullt ut alle anbefalingene fra Advisory Board 27. oktober 2022.

Og så ?

Under ledelse av det tsjekkiske presidentskapet 8. desember vil Justis- og innenriksrådet stemme for full deltakelse av Bulgaria, Romania og Kroatia i Schengen-området uten indre grensekontroll.

Schengen-området er det største området for fri bevegelse i verden, og involverer for tiden 22 EU-land (Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia), samt 4 assosierte ikke-EU-land (Norge, Island, Sveits og Liechtenstein). Irland forbeholder seg retten til å nekte å fjerne indre grensekontroller.

Land som ønsker å slutte seg til Schengen-området må gjennom en rekke vurderinger for å bekrefte om de oppfyller de nødvendige vilkårene for anvendelse av Schengen-reglene. Når Schengen-evalueringsstasjonene har bekreftet at medlemsstaten er klar til å slutte seg til området uten indre grensekontroll, kreves det enstemmig godkjenning fra alle andre medlemsland som fullt ut implementerer EU-regelverket Schengen. Europaparlamentet må også gi sitt samtykke.

Den 10. november 2022 avga Europaparlamentet en positiv uttalelse om utkastet til rådsbeslutning om full implementering av Schengen-regelverket i Kroatia. Den 18. oktober 2022 vedtok Europaparlamentet en resolusjon som ber rådet om å gi Romania og Bulgaria fullmakt til å slutte seg til Schengen-området.