EU-kommisjonen er under et enormt press for å svare på returen av grensekontrollene i Schengen-området. Mange kritiserer henne for ikke å gjøre noe, mens hun som vokter av traktatene skal forsvare Schengen, regnet som en av det forente Europas største prestasjoner.

En kommisjon er imidlertid opptatt med tusenvis av interne og eksterne spørsmål, inkludert krigen i Ukraina og migrasjon, og vil derfor neppe gripe effektivt inn. Samtidig fjerner blokkens rikeste land grensekontrollen fordi de frykter de tusenvis av migranter som angriper dem 24 timer i døgnet på alle mulige ruter. I tillegg innser embetsmenn i EF at det europeiske valget i juli neste år banker på døren og at institusjonens hender er bundet etter

Europaparlamentet blokkerer migrasjonspakten

på grunn av uenigheter med medlemslandene.

Frankrike har allerede implementert grensekontroller ved hver av sine grenser, og Tyskland har gjeninnført kontrollen ved grensen til Østerrike og planlegger mer intensive kontroller ved de polske og tsjekkiske grensene.

Østerrike på sin side utsetter slovenske passasjerer for grundige kontroller og vil gjenopprette grensekontrollen mot Italia.

Norge, som ikke er EU-medlem men en del av Schengen-området, foretar kontroller i havnebyer dit passasjerer fra fastlands-Europa ankommer.

De skandinaviske landene og Polen har også gjenvunnet kontrollen.

Mens medlemslandene i det såkalte ledige rommet insisterer på reformen av Schengen, har aksept av nye medlemmer blitt stilt “på logger”. Romanias og Bulgarias tiltredelse til Schengen-området ble avvist i desember 2022 på EUs råd for justis- og innenrikssaker i Brussel. Riktignok med bare to stemmer mot – Østerrike (for begge land) og Nederland (bare for Bulgaria), men de viste seg å være så tilstrekkelige at

hvem vet hvor mange år til vi «henger» ute.

I begynnelsen av uken svarte EU-kommisjonen, bombardert med signaler angående grensekontroller, at gjenopptakelsen av disse kontrollene i Schengen-området “bør gjennomføres eksepsjonelt og strengt begrenset i tid, som en siste utvei”.

En uke tidligere sa Europaparlamentets komité for sivile friheter, justis- og innenrikssaker at det utarbeider en rapport som anbefaler at gjenopptakelse av grensekontrollene bare bør foretas når “absolutt nødvendig”.

MEP-er foreslår

pågrepne ulovlige migranter returneres til medlemsstaten,

viste seg å være deres første “vert”. Dette vil imidlertid neppe løse problemene med migrasjon og retur av grensekontroller. Beviset er den lille italienske øya Lampedusa, hvor migrantene allerede er flere enn lokale innbyggere nesten to ganger, og hvor folk allerede er redde for ikke bare å la barna gå ut alene, men også for å gå ut i mørket.

Men migrantene

kategorisk ikke ønsker å bli i det ledende europeiske landet,

der de er engasjert og leter etter alle slags måter å nå rike land på.

Et annet forslag fra kommisjonens MEP-er forutsetter at midlertidig grensekontroll vil vare maksimalt 18 måneder, med mulighet for forlengelse med tillatelse fra EU-rådet. Men når en trussel mot flere EU-land identifiseres, kan kontrollene vare i maksimalt to år. Imidlertid vil dette forslaget neppe endre noe, ettersom trusselen om en økning i antallet migranter som ankommer blokken på alle mulige måter allerede er tilstede for det andre året.

Tidligere i år slo EU-domstolen fast at midlertidig grensekontroll ikke kan vare mer enn seks måneder. Ifølge retten, for deres forlengelse, er det nødvendig å ha oppstått

ytterligere fare etter den første trusselen,

som motiverte deres introduksjon. Men en ekstra fare er til stede, og de fleste medlemsland sier de venter på en europeisk løsning på dette problemet. Brussel befinner seg på sin side mellom stein og hard – for ikke å irritere blokkens land, men heller ikke for å tråkke på EUs hovedverdier, som fri bevegelse. La oss ikke glemme at Schengen startet i 1985 som et mellomstatlig prosjekt mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg og gradvis utvidet til å bli

i den største fribevegelsessonen i verden.

Schengen er navnet på den lille Luxembourg-landsbyen som ligger på grensen til Tyskland og Frankrike der avtalen ble undertegnet.

I forrige måned sa den østerrikske innenriksministeren Gerhard Karner at Schengen-systemet som helhet ikke fungerte og at Wien derfor er motstandere av utvidelsen.

“Det er allerede grensekontroller. Systemet som helhet fungerer ikke, og det er derfor ikke hensiktsmessig på dette tidspunktet å utvide Schengen-området,” Karner påpekte.

I tillegg er det ventet en ny avtale om flyktninger mellom Tyrkia og EU innen utgangen av året, som vil avhenge av utviklingen av migrantsituasjonen og fortsettelsen av grensekontrollene. Da vil «rampen» langs grensene til EUs medlemsland bli mer og mer massiv og dyp, og Schengen-fremtiden til Bulgaria og Romania vil bli mer og mer vag og vag.