Institutt for samtidskunst – Sofia presenterer: “Restoring Parallax” av Lars Nordby
Kurator: Snezhana Krasteva
Utstillingen er fra 17. november til 17. desember 2022
Åpning: 17. november, torsdag, 18-20.
ISI-Sofia Gallery / 134 Vasil Levski Boulevard (inngang fra Ekzarch Yosif Street)
«Falsk minimalistisk, Restoring Parallax er på en måte den første retrospektive utstillingen til den norske kunstneren Lars Nordby (født i 1988, bor og arbeider mellom Norge og Bulgaria).
Installasjonen med samme navn presenterer tre performative verk som forfatteren produserte mellom 2016 og 2018. De er gjenskapt i rommet til ISI-Sofia-galleriet gjennom ulike elementer som falske vegger, insektdrepende ultrafiolette lamper, samt midler for dramatisering.
Nordby bruker sistnevnte til å utforske de komplekse mekanismene til ideologiske konstruksjoner. Han forvandler ofte hverdagsobjekter til teatralske rekvisitter, og skaper spesielle situasjoner der et slags «parallakssyn» aktiveres for betrakteren – hans evne til å fordype seg i tankens «blinde flekker». I sin tur fungerer denne evnen som et kraftig verktøy for observatøren for å utløse (politisk) motstand.
Ideen om teatralitet som et kritisk begrep tilbyr en hel rekke nyttige observasjoner om spørsmål som realisme versus illusjon, autentisitet og handlefrihet, manipulasjon, evne/ressurs og handlefrihet, samt mindre ideer rundt identifikasjon og dens mekanismer – et tema som stadig er tilstede i Nordbys kunstneriske praksis.
I «Abstract Front of Identity» (2018), ett av tre verk i den aktuelle utstillingen, utnytter kunstneren den iboende attraksjonen som rotter og fruktfluer føler for visse lukter og lyser og installerer fluefeller, feller og ultrafiolette lamper for å drive dem til sin egen død. Og mens vi venter på utseendet til disse organismene i galleriet, mens vi er i en terrortilstand før deres forutsigbare slutt, glemmer vi fullstendig mekanismen som allerede er satt i gang av forfatteren.
Nøkkelen her er valget av “skuespillere” – dyrene lenge brukt i litteratur og kunst for å vise menneskelig dyktighet. I stedet gjør rottene og fruktfluene, som ikke vises i utstillingen i det hele tatt (som man kunne forvente), denne følelsen av forventning sterkt påtakelig, om enn kort, med aspekter av deres påståtte “dyre” autentisitet: en medfødt magnetisme , en forførelse som ender opp med å ødelegge dem.
En lignende situasjon utspiller seg i Lars Nordbys tidligere verk People Behind the Gallery Wall (2016). Kunstneren bygger en falsk vegg i galleriet, og erklærer så, bare ved tittelen på installasjonen, at det er mennesker bak denne veggen.
Hvis dyr tradisjonelt ofte blir fratatt ressursen til å være autentiske, ser det ut til at menneskelige aktører og deres «ressurs» er det eneste tilgjengelige.Vårt valg og subjektivitet er om vi gjenkjenner noen sannhet i tittelen. Det som presser oss til veggen er det faktum at vi alltid gir etter for fristelsen til å nå sannheten på et tidspunkt. Det er også den smale frontlinjen av identitet forfatteren utforsker gjennom verkene sine.
I installasjonen Over-Identification (2016) resirkulerte Lars Nordby kryssfinerplatene som ble brukt til å dekke vinduene til Kunstnernes Hus kunstinstitusjon i Oslo etter den tragiske terrorhandlingen i 2011. På denne måten vever kunstneren historiens større hendelser og kollektiv hukommelse i de intime prosessene med identitetsdannelse.
Forfatterens oppmerksomhet trekkes fra “skuespillerne” – dyr eller mennesker, til de gjenstandene som er beholdere med smertefullt minne. Nordby utforsker selve muligheten for å ha et «parallakssyn», å være bevisst på hva som slipper unna oss når vi kun har ett ståsted.
«Restoring Parallax» ved ISI-Sofia Gallery er mer et miniretrospektiv av taktikken og strategiene som brukes av Lars Nordby enn en kronologisk klassifisering av allerede eksisterende verk.
En vegg bestående av 30 insektavstøtende solcellelys forsynes truende med tilsvarende spenning. Han deler galleriet i to deler, og etterlater rommet bak lampene synlig, men utilgjengelig og dysfunksjonelt. I denne siste akten forenes mennesker, dyr og gjenstander i et visst ultraaggressivt kunstig og manipulerende «løfte».
Som Lars Nordby sier, og jeg håper vi blir overbevist: “…slik er ideologiens funksjonelle tendens i dag.”
Snezhana Krasteva
Oppdag Facebook-arrangementet HER
“Restoring Parallax” fra Superpositions 2 / Entanglement 2022, det ettårige utstillingsprogrammet til Institute of Contemporary Art-Sofia. På programmet står seks utstillinger, hver et resultat av et samarbeid mellom kunstneren og kuratoren, samt en rekke arrangementer og pedagogiske diskusjoner. De vil undersøke «forviklingene» av samtidskunst med politikk, vitenskap og teknologi, populærkultur, kjønn og sosiale bevegelser, økologi og migrasjon. Programmet er implementert med økonomisk bistand fra støtteprogrammet for profesjonelle organisasjoner innen kunstfeltet “av det nasjonale fondet “kultur”
Utstillingsprosjektet er støttet av OCA – Kontoret for samtidskunst i Norge.
Lars Nordby (f. 1988, Norge) bor og arbeider i Hamar, Norge, og Veliko Tarnovo, Bulgaria. Nordby har en mastergrad fra Statens Kunsthøgskole i Oslo, Norge (2016). Hennes kunstneriske praksis dreier seg om fotografi, performance og kunstinstallasjoner. Ofte med henvisning til teatralsk estetikk og dagliglivets teatrikk, tar Nordby for seg den menneskelige besettelse av identitet og ideologisk tilhørighet. Hans personlige utstillinger inkluderer:
Carte blanche garderobetomt ved Reneenee Gallery, Amsterdam (2021); Zinc White Lard på Galleri Sol, Danmark (2021); Tvilsom krittsirkel, arkeologisk museum, Veliko Tarnovo, (2019); Gamle latter og synonymer av skuespillere, utstillingslokaler “Rafael Mihailov”, Veliko Tarnovo (2018); Tango, or Echoes of Conditional Self-Assertion at Kunstnernes Hus, Oslo, Norway (2016); Kjære Hilesh ved Chicago Art Department, Chicago, USA (2015); og To Tole, Poznan-biennalen, Polen (2015).
Lars Nordby driver også samtidskunstgalleriet Heerz Tooya i Veliko Tarnovo.
Snezhana Krasteva (f. 1979, Bulgaria) er sjefkurator for Luminous Art Foundation og medgründer og kunstnerisk leder av «Eastern Balkan Contemporary Art Triennial», som skal arrangeres i Bulgaria i 2024. Inntil nylig var hun hovedkurator for MSI “Garage” (Moskva). Krasteva mottok en BA i kinesiske studier fra Nanjing University, Kina, i 2004 og en MA i Curatorial Studies fra Goldsmiths College, London, i 2011.
Etter å ha flyttet til Beijing i 2004, ledet han i 2004-2007 galleriet “Art-projects, Beijing – Tokyo”, hvor han organiserte utstillinger som “WAZA KUYA” (2007), “Er det OK å ha det gøy i et kunstgalleri” ? (2007), “Techno-Orientalism” (2005) og “Japanimation” (2006) og organiserer den første utstillingen i Kina av den japanske gruppen Mono-ha med tittelen “What is Mono-ha” (2007).
Siden 2007 har hun jobbet ved Center for Contemporary Art i Ulens (Beijing), hvor hun har deltatt i organiseringen av en rekke utstillinger, inkludert individuelle og kollektive utstillinger av unge kinesiske kunstnere og viktige retrospektiver som f.eks.
“Landskap i Yang Pei-Mings barndom” (2009). Siden 2011 har han jobbet som kurator ved Art in the Underground i London, hvor han utfører en rekke prosjekter i det offentlige rom.
Han begynte i Garage-teamet i 2013 og var med på å sette opp store utstillingsprosjekter. Blant de siste er utstillingene «Spirit Labor: Duration, Difficulty and Affect» (2021); “Fremtidens verden: økologi som en ny politikk” (2019). Krasteva har organisert prosjekter med kunstnerne Rodney Graham (2021), Allora & Calzadilla (2019), Viacheslav Koleichuk (2018), Urs Fischer, Yin Xiuzhen (2016), Erik Bulatov, Katharina Grosse (2015).
I 2017 var han medkurator for “Première Triennale d’Art Contemporain Russe” og medkurator for utstillingen “The Other Trans-Atlantic. Kinetic and Op Art in Eastern Europe and Latin America 1950-1970” ( 2018) ; “Grammar of Freedom /”Five Lessons” (2015), den første store østeuropeiske kunstutstillingen i Moskva.
Krasteva er også en av arrangørene av den første internasjonale konferansen “Performance: Ethics in Action” (2013) og den 6. konferansen “What time do we live in? New historicity and the politics of time” (2019). Fra 2018 til juli 2019 kuraterte hun programmet “Garage Studio & Residency”.
Fra 2016 til 2019 ledet han et kurs om utstillingshistorie ved RANEPA. Siden 2020 underviser hun i «Creating Exhibitions» som en del av felles masterstudiet ved HMS og Garage Museum of Contemporary Art i «Curatorial Practice».
